Det absorberende sinnet, ifølge Maria Montessori
Det absorberende sinnet er et viktig begrep i den pedagogiske metoden som lege og pedagog Maria Montessori utviklet. Teorien hennes forteller oss hvordan utdanning alltid skal tilpasse seg barndommens utviklingsstadier. I den følgende artikkelen vil vi lære litt mer om dette begrepet.
Maria Montessoris forskning med barn mellom 0 og 6 år konkluderte med at disse ungene lærte nesten umiddelbart. Hun sammenlignet dem med en svamp, siden de ubevisst absorberer all informasjon fra de forskjellige stimuliene de møter i omgivelsene.
Det absorberende sinnet til barn
Maria Montessori sa at det viktigste for barns læring var at de kunne leve ut sine egne opplevelser i henhold til deres egne rytmer og behov. Disse erfaringene vil hjelpe barn til å tilegne seg mental modenhet.
Så hva refererte Montessori da til med begrepet “det absorberende sinnet”? Det er barns sinnstilstand som hjelper dem med å assimilere alle opplevelsene de har. Og samtidig tillater det dem å analysere disse erfaringene og innlemme dem i læringen. De gjør dette ubevisst i løpet av de første tre årene av livet, og blir deretter bevisst klar over det i løpet av de neste tre årene.
Det absorberende sinnet hjelper også barn til å legge grunnlaget for utviklingen av deres psykiske og sosiale identitet. Maria Montessori etablerte barndomsperioden som et avgjørende stadium i en persons utvikling. Av denne grunn er det viktig å gi barn en god oppdragelse som oppmuntrer til og gir dem de nødvendige ressursene for å lære og bygge deres identitet.
Hvordan er utviklingen av det absorberende sinnet? Følsomme perioder
En annen ting som læreren innså, var at sinnet ikke absorberte på samme måte i alle aldre. Barn fokuserer oppmerksomheten mot stimuli rundt seg, avhengig av hva de trenger for deres vekst og utvikling. Av denne grunn konsentrerer barna seg om eller tar hensyn til noen ting og ikke til andre.
På denne måten, tilegner de seg kunnskap nesten uanstrengt og for fornøyelse når de nærmer seg de tingene som interesserer dem. Disse interessene avhenger av hvert barns utviklingsstadium og er vanligvis midlertidige. Dette er grunnen til at Montessori kalte dem “følsomme perioder”. Noen ganger kan disse imidlertid overlappe hverandre, og intensiteten og varigheten kan variere.
Så, hva er de følsomme periodene?
Den følsomme perioden for orden (fra 0 til 6 år)
I denne perioden, spesielt i de to første leveårene, viser barn en stor interesse for klassifisering og kategorisering av alt rundt dem. Orden letter dette.
Den følsomme perioden for bevegelse (fra 0 til 5-6 år)
I denne fasen er barn spesielt interessert i bevegelse og å bevege seg, enda mer hvis de allerede har lært å gå.
Den sensitive perioden for språk (fra 0 til 7 år)
Gjennom denne perioden lærer barn et bredt spekter av ordforråd, uten at noen har lært dem det. De tilegner seg det autonomt basert på erfaring med stimulansene i miljøet sitt.
Den følsomme perioden for sansene (fra 0 til 6 år)
Gjennom dette stadiet utvikler barn sansene sine. Fra fødselen av har barna aktive sanser av hørsel og syn, men når de vokser opp får de større følsomhet. Dette lar dem lære gjennom smak, berøring og lukt.
Den følsomme perioden for små gjenstander (fra 1 til 6-7 år)
I løpet av disse aldrene har barn en spesiell interesse for små gjenstander og viser større behov for å ta hensyn til detaljer.
Den følsomme perioden for sosialt liv (fra livmor til 6 år)
Dette refererer til behovet for barn å forholde seg til sine jevnaldrende, i tillegg til prosessen med å tilegne seg reglene, som er viktige for god sameksistens i samfunnet.
Angående det absorberende sinnet…
Som du har sett, er det absorberende sinnet et konsept introdusert av Maria Montessori for å referere til den spesielle mentale kapasiteten til barn i visse aldre. Barn har forskjellig interesse for stimuli rundt seg, avhengig av alder. I likhet med absorpsjonskapasiteten, absorberer sinnet deres avhengig av behovene de har gjennom hele utviklingen.
Av denne grunn er det viktig at pedagogiske metoder som brukes med barn ikke bare fremmer utviklingen av deres intellektuelle kapasitet, men også oppmuntrer til læring og er tilpasset hver sensitive periode.
Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.
- Poussin, C. (2017). Montessori explicado a los padres. Plataforma editorial: Barcelona.
- Durante, V. y Fábregas, M. (1998). La formación de hábitos. Bases para un trabajo libre y organizado en el aula de educación infantil. Recuperado 23 de abril de 2018. Disponible en http://www.waece.org/biblioweb07/pdfs/d036.pdf.
- Montessori, M., & Bofill, M. (1986). La mente absorbente del niño. México: Diana.