Chihiro og heksene - En fantastisk og lærerik film for barna
Filmen Chihiro og heksene (også kjent som Spirited Away på engelsk) er en prisbelønnet og lærerik film for barna. I 2002 vant den Gullbjørnen under filmfestivalen i Berlin, og dessuten vant den Oscar for beste animasjonsfilm i 2003.
Denne filmen er faktisk ansett for å være en av århundrets beste filmer, og i dag skal vi se nærmere på filmens kloke budskap og lærdom.
Denne animasjonsfilmen ble utgitt i 2001 av den japanske regissøren Hayao Miyazaki, og den ble laget ved Studio Ghibli. Filmen forteller historien om 10 år gamle Chihiro.
Chihiro blir fanget i en magisk verden, og for å kunne overleve der, må hun arbeide i et badehus for slitne ånder. Gjennom hennes opplevelser i dette enorme badehuset blir vi kjent med japanske tradisjoner og åndelighet.
Vi møter Kamis, åndelige vesener som kommer fra den japanske religionen shinto. For folk fra vestlige land er disse å anse for guddommeligheter, og i Japan er de knyttet til naturelementene. Vi blir også kjent med yokai, skapninger som er en blanding av demoner og naturånder.
“Chihiro og heksene er det mest uttrykksfulle bidraget fra Miyazakis karriere som tar for seg eksplosjonen av japansk kultur, verdien av røtter, respekt for tradisjon, og samtidig er det en moderne og ærbødig visjon fra det 21. århundret.”
– García Villar –
Chihiro klarer å løse et problem som ble skapt av hennes foreldre som ikke respekterer japanske tradisjoner. Hun er en helt vanlig jente, og hun klarer å gjøre alt hun blir bedt om. Hun tenker alltid på andre og på hva som er riktig å gjøre.
En film for barna med et klokt budskap
Filmen har mye god lærdom, og dette gjør den til en perfekt film for barna:
1. Du får bedre resultater om du jobber sammen med andre og ikke imot dem
På sin reise gjennom badehuset må Chihiro spørre heksen Yubaba, som styrer badehuset, om å få arbeid. Hun vet at det kommer til å bli en vanskelig oppgave og bestemmer seg for å være vennlig og gå med på alt Yubaba ber henne om å gjøre.
Slik klarer hun å utføre arbeidet hun må gjøre for å kunne overleve i denne magiske verdenen, slik at hun en dag kan dra tilbake til sin egen verden.
Når hun spør om å få arbeid, snakker hun vennlig til Yubaba selv om heksen er brysk og tverr mot henne. Chihiro kaller heksen for “bestemor” og spør til og med om å få hjelp til å oppheve forbannelsen som hviler over hennes venn Kohaku.
2. Det finnes noe godt i alle; alt du trenger å gjøre er å lete etter det
Denne sannheten kommer godt frem med karakteren Ansiktsløs, eller Kaonashi, som er en svart skygge uten ansikt som Chihiro ikke er redd for.
Absolutt alle er overbevist om at Ansiktsløs er ond, men Chihiro gjør alt hun kan for å finne frem til hans gode side. Når hun gjør dette, oppdager hun hva som egentlig skjer med Ansiktsløs og hvordan han kan være sitt sanne jeg.
Chihiro tror på det iboende gode som finnes i andre. Denne overbevisningen om at alle har noe godt i seg gjør det mulig for henne å beseire Yubaba.
3. Chihiros reise lærer oss at grådighet gjør oss til monstre
Det er dette som skjer med foreldrene til Chihiro. De spiser for mye av mat som ikke tilhører dem, og dermed forvandles de til griser.
De tror at de kommer til å være glade takket være maten. Sannheten viser seg imidlertid å være at grådigheten deres gjør at de kommer i vanskeligheter. Og her begynner eventyret til Chihiro.
4. Økologien og naturen spiller en sentrale rolle i filmen
Et annet viktig tema i fortellingen er naturen. I filmen møter vi en forferdelig illeluktende gud som skaper stor oppstandelse på grunn av den skrekkelige lukten.
Chihiro begynner tålmodig å vaske denne ånden som viser seg å være en gud fra en forurenset elv. Det viser seg også at en sykkel har satt seg fast inni guden. Etter at Chihiro har rengjort ham, får vi se den sanne versjonen av denne guden.
Sykkelen som befinner seg inne i den illeluktende ånden, har også en stor betydning. Den har endt opp der fordi noen kastet den ut i elven. Filmen minner oss på at vi ikke må forsøple miljøet vårt. Hvis vi kaster ting i vannet – slik som sykkelen – forurenser vi ikke bare vannet, vi ødelegger også elvens ånd.
Etter at elven har blitt ren igjen, blir Chihiro veldig glad. Dessuten, når elveguden kommer nyvasket og ren ut av huset, begynner alle arbeiderne å danse og feire med liv og lyst. Regissøren, Hayao Miyazaki, lærer oss noe som er veldig verdifullt. Han lærer oss at vi ikke blir rike av å behandle elven riktig, men vi blir glade.
5. Forbrukersamfunnet gjør oss til slaver
Alle som klarer å få en jobb hos Yubaba i denne filmen, mister navnet sitt og glemmer sitt tidligere liv. De blir på en måte slaver fordi de ikke kan huske hvem de virkelig er.
Yubaba stjeler navnene deres slik at de kan bli slaver. Hun får for eksempel Kohana til å glemme navnet sitt og lover ham en skatt som hun aldri kommer til å gi ham.
Chihiro og heksene er, og vil antagelig være, en av århundrets beste filmer. Det er en veldig god film for barna som lærer dem gode verdier, og de fleste barn elsker den. Vi anbefaler at du ser denne perlen av en film med familien og deler den verdifulle kunnskapen med dine kjære små.
Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.
- Ayechu Orta, X., & Marco Simón, F. (2020). Sobre la naturaleza del sintoísmo. https://zaguan.unizar.es/record/94639
- Dozo, L. (2020). El uso de la fantasía en las películas de Hayao Miyazaki como práctica de resistencia a la posmodernidad: caso “El viaje de Chihiro” (Bachelor’s thesis, Facultad de Ciencia Política y Relaciones Internacionales). https://rephip.unr.edu.ar/handle/2133/18940
- González Portero, J. (2019). El viaje de Chihiro y el viaje del héroe/La tesis de Campbell aplicada al héroe japonés contemporáneo.
- Gusdorf, G. (2001) Mitos y referencias culturales en el film El viaje de Chihiro, de Hayao Miyazaki. Autora: Lic. en Artes Camila Sabeckis.
- Rodríguez Fernández, Iván (2016): “El anime como valor cultural”, en Anjhara Gómez Aragón (ed.): Japón y Occidente. El patrimonio cultural como punto de encuentro. Sevilla, Aconcagua Libros, pp.183-192.
