Barn med epilepsi: årsaker, symptomer og behandling

De fleste barn med epilepsi kan leve et normalt liv. Selv om de fleste trenger medisinering, finnes det også enkelte mennesker som ikke trenger det.

Det er faktisk også mulig at epilepsien forsvinner i løpet av barndommen. Dette avhenger imidlertid av flere forskjellige faktorer.

Ved å kjenne til symptomene, mulige behandlinger og årsakene til denne sykdommen vil du kunne holde den under kontroll.

Denne kunnskapen vil gjøre at du kan unngå potensielt vanskelige situasjoner og unødvendige bekymringer. Og, viktigst av alt, så kan du i stor grad bedre livskvaliteten til barnet ditt.

Barn med epilepsi: hva kommer det av?

Årsaken til epileptiske anfall er forstyrret elektrisk aktivitet i hjernen som sprer seg på en ukontrollert måte. Dette skyldes blant annet ubalanse av nevrotransmittere (kjemiske budbringere i hjernen) som sender signaler mellom nevronene.

Som oftest når det gjelder barn med epilepsi, er det en idiopatisk tilstand, dvs. at man ikke vet hva det kommer av.

En liten andel av tilfellene hos barn skyldes symptomatisk epilepsi. Her foreligger det en mer eller mindre kjent underliggende sykdom. Dette kan være hjernehinnebetennelse, hjernesvulster, problemer under og etter fødsel, traumer, misdannelser eller slag.

I noen tilfeller ser man samme type epileptiske anfall hos de nærmeste slektningene. I tillegg kan genene eller kromosomene ha misdannelser.

Symptomer på epilepsi hos barn

Man sier at barn lider av epilepsi hvis de har hatt mer enn ett anfall. Mange spedbarn har forskjellige symptomer før et anfall. Dette kan være hodepiner, endret adferd eller fordøyelsesproblemer. Disse symptomene er ikke alltid så lett å oppdage, og et anfall kan også komme uten noen symptomer i forkant.

Vi bør påpeke at epileptiske anfall deles hovedsakelig inn i to kategorier: generaliserte og fokale. Fokale anfall er relativt kortvarige, mens generaliserte anfall kan vare fra 2 til 5 minutter.

Noen av anfallene er det man kaller for “toniske”. Disse anfallene innebærer vanligvis at den rammede blir helt stiv i kroppen.

Epileptiske anfall kan også forårsake besvimelse og inaktivitet i korte perioder på et par sekunder. Barn med epilepsi kan også få såkalte absensanfall. Dette kan vare fra 2 til 10 sekunder der barnet får et fraværende uttrykk i blikket og ikke svarer på tiltale.

Generaliserte anfall forårsaker muskulære sjokk gjennom kroppen. Disse er ukontrollerbare og gjentakende og kan føre til at man mister bevisstheten. Myoklonier, en variant som ofte forekommer hos barn, fører ikke til bevisstløshet, kun rykninger i musklene.

Etter et anfall kan barna være døsige og fjerne i en times tid der de ikke reagerer på ytre stimuli.

Hvordan kan jeg vite om barnet mitt har epilepsi?

For det første må barnet ditt ha vært igjennom minst ett anfall for at en lege skal kunne utføre en fysisk undersøkelse. Dette innebærer en eksaminering av kroppen og spørsmål om varigheten på anfallet.

Legen vil også vite hva slags bevegelser barnet gjorde under anfallet, om det var en spesiell kroppsdel som beveget seg og hvorvidt barnet var bevisst eller ikke.

Undersøkelsen avsluttes alltid med en elektroencefalogram (EEG). Denne testen måler den elektriske aktiviteten i hjernen og vil avgjøre hva slags anfall barnet fikk og hva årsakene var.

Blodprøver er også viktig, fordi de gjør det enklere å påvise andre underliggende sykdommer som kan føre til epilepsi. Hvis nevrologen finner det passende, vil han også foreslå en computertomografi (CT) undersøkelse for å se om det foreligger en akutt nevrologisk skade eller andre sykdommer.

I siste instans kan en MR-undersøkelse av hjernen påvise nye anfall og hvor i hjernen de oppstår.

Behandling av epilepsi

Generelt sett trenger barn med epilepsi medisinering. Vi må imidlertid være klar over at dette er en kompleks sykdom som påvirker hvert barn forskjellig.

Dette gjør at barn kan reagere forskjellig på de ulike medisinene, så det finnes ikke én felles behandling på alle tilfellene.

Heldigvis finnes det mange forskjellige antieleptikumer som kan bidra til å redusere hyppigheten av anfallene.

Det er absolutt nødvendig at man følger legens instruksjoner for at behandlingen skal fungere. Det må være en viss andel av medisiner i kroppen for at behandlingen skal ha effekt.

For barn som ikke responderer på medisineringen finnes det andre alternativer. Dersom ingen antiepileptika gir tilstrekkelig effekt alene, kan man prøve å kombinere to medisiner hvis legen foreslår dette. Et annet alternativ er dietter, som for eksempel den ketogenske dietten. Dette er en diett med lite eller ingen karbohydrater som skal redusere barnets glykemiske indeks.

I enkelte alvorlige tilfeller, kan en operasjon være siste utvei. Det er en viss risiko forbundet med epilepsikirurgi, men flere pasienter har blitt anfallsfrie etter en slik operasjon.

Kan epilepsi kureres?

Epilepsi kan ofte kureres eller kontrolleres ved hjelp av medisiner. Dette avhenger imidlertid av flere faktorer, som for eksempel epilepsitypen, reaksjon på antiepileptika og pasientens alder. En annen faktor er om det har oppstått noen skade i nervesystemet som kan forårsake sykdommen.

Symptomatisk epilepsi er vanskelig både å kurere og kontrollere, fordi denne formen for epilepsi skyldes en form for anomali i hjernen. I tillegg kan disse anfallene påføre skader i nervesystemet.