Armene til pappa: Et fantastisk sted å vokse
Vi vet alle at det er få steder som er så trygge, følelsessterke og viktige for et barns utvikling som morens armer. Men hva med armene til pappa?
Selv om menn ikke ammer eller føder, er deres nærhet, kjærlighet, stemme og til og med hud et utrolig viktig aspekt for et nyfødt barn.
I dag er det hundrevis av sykehus som har integrert fantastiske fødselsprotokoller, som kenguruomsorg. For eksempel, når en mor fortsatt kommer seg etter et keisersnitt, har fedre muligheten til å tilby kenguruomsorg.
Med litt forlegenhet, spenning og litt frykt, tar de av seg skjorten sin for å få sin nyfødte baby på brystet.
Det er kun noen få syn som er like vakre som dette. Den nyfødte regulerer temperaturen, lindrer stress og har sin første hud-til-hudkontakt med en person som vil være en stor del av livet deres. Dette initiativet bør utvilsomt utføres i alle medisinske sentre. Farens armer blir et trygt, varmt og viktig sted i barnets liv.
Vi inviterer deg til å ta en nærmere titt på dette temaet.
Å vokse opp i armene til pappa
Mye er sagt om de hormonelle endringene en kvinne opplever under graviditet og amming. Alle av oss kjenner til dette, og mange lesere har sikkert opplevd det samme.
Men så utrolig som det enn kan virke, så har også farens hjerne sin egen hormonelle og emosjonelle gledesrunde i denne prosessen.
Mindre testosteron når man blir foreldre
Dette er interessante fakta. I følge en studie utført på Northwestern University of Illinois, USA, reduseres nivåene av testosteron betraktelig når en mann blir far.
- Dette hormonets funksjon innfris under frieri, lidenskap og intimitet. Det er på topp under de første øyeblikkene av forførelse, hvor hver person må forsøke sitt beste for å tiltrekke seg den andre.
- Men når paret starter svangerskapsprosessen, og kvinnen endelig føder, vil farens hjerne trenge mindre testosteron. Deres eneste funksjon er nå å garantere sikkerheten og overlevelsen til barnet sitt, ved å gi det oppmerksomhet og ta vare på det.
Morsinstinktet er ikke eksklusivt for kvinner
I stor grad er vi alle født med et naturlig instinkt til å gi omsorg, oppmerksomhet og hengivenhet til barna våre.
Hjernestrukturer som amygdala, insulaen og nucleus accubens deltar i denne interne kretsen.
For kvinner er dette nesten et “primitivt” instinkt. Menn utvikler imidlertid denne prosessen ved å føle nærhet til babyen sin.
I følge forskning gjort ved ved Bar-IIan-universitetet i Israel, blir mannens hjerne mer “moderlig” når han får flere ansvarsområder i hjemmet.
Aspekter som å sove sammen med babyen, gi babyen flasken sin, bade eller danse med ham eller henne, i armene til pappa, intensiverer dette instinktet.
I armene til pappa og inntil pappas hud
Vi vet at “hud til hud”-metoden er like gunstig når faren får babyen på brystet. Denne fantastiske kontakten vil alltid være bedre enn en barneseng. Den vil alltid lindre mer frykt enn en enkelt dyne.
Kengurumetoden er ikke lenger eksklusiv for moren, for i dag vet fedre at de er mer enn kun tilskuere.
Å oppdra et barn er lagarbeid; mens mor ammer kan far tilby brystet sitt som babyen kan sove på, der han eller hun kan føle tryggheten fra et hjerte som alltid vil være der for dem.
De har noen som vil beskytte dem mot farer, som vil oppmuntre dem til å nå alle drømmene deres.
Til og med år det gjelder premature barn, promoterer mange studier viktigheten av å praktisere denne fine handlingen av kjærlighet og omsorg.
- Den regulerer temperatur og pusting
- Reduserer infeksjoner
- Fremmer nevronal modenhet
- Øker kvaliteten på barnets hvile
- Tilbyr følelses-, hørsel-, og bevegelsesstiumli.
- Fremmer vektoppgang
- Babyen vil gråte mindre, og lettere tilpasse seg livet utenfor livmoren.
Til slutt vet vi at det alltid er snakk om morens betydning i et barns liv, spesielt i første fase av livet, når babyen bare trenger tre ting: brystmelk, kjærlighet og rutiner.
Bortsett fra amming, kan faren utføre alle de andre oppgavene og bidra til sitt barns sunne utvikling med sine klemmer, sin hengivenhet og sin oppmerksomhet.
La oss alle være aktive hovedpersoner i oppdragelsen av våre barn: mødre og fedre.
