Apekopper hos barn: Alt du trenger å vite
I begynnelsen av mai 2022 ble Verdens helseorganisasjon (WHO) varslet om et utbrudd av apekopper i ikke-endemiske land. Siden den gang har denne sykdommen vært i fokus for både media og helsebyråer. Derfor skal vi i dag fortelle deg alt du trenger å vite om denne sykdommen.
Selvfølgelig, når foreldre tenker på apekopper hos barn, er det uunngåelig at de forbinder det med koppeviruset og andre lignende og potensielt farlige virus. Vi vil gjerne formidle oppmuntrende ord om at denne varianten av viruset er mindre dødelig enn den som ble utryddet på midten av 1980-tallet.
Hva er apekopper?
Apekopper er en infeksjon forårsaket av et ortopoksvirus som tilhører Poxviridae–familien. Dette viruset ble først oppdaget i 1958 i aper sendt fra Singapore til et forskningssenter i Danmark. Det første tilfellet av menneskelig infeksjon ble imidlertid rapportert først i 1970 i Den demokratiske republikken Kongo.
Som eksperter påpeker, klarte immuniteten gitt av koppevirusvaksinen (vaccinia-viruset) å holde utbruddet av apekopper under kontroll på den tiden. Mangelen på boostere og forsømmelse av vaksinasjonskampanjer i områder der dette viruset er endemisk banet imidlertid veien for den aktuelle sykdommen til å overskride grenser.
De fleste tilfeller av apekopper forekommer i landlige områder i Afrika, og det regnes som en endemisk infeksjon i følgende nasjoner:
- Den demokratiske republikken Kongo (DRC).
- Kamerun.
- Den sentralafrikanske republikk.
- Gabon.
- Elfenbenskysten.
- Liberia.
- Sierra Leone.
- Sør-Sudan.
- Nigeria. Dette landet har vært i fokus for infeksjon de siste årene, og fra 2017 til april 2020 var totalt 558 tilfeller rapportert.
Denne typen kopper er en zoonotisk sykdom, som betyr at den er karakteristisk for dyr, men kan til slutt påvirke mennesker. Det er således mest vanlig at en person blir smittet gjennom et dyrereservoar, men i forbindelse med et utbrudd er det også mulighet for smitte mellom mennesker.
Det bør bemerkes at selv om de tilhører samme familie, er apekoppeviruset mye mildere enn det allerede utryddede koppeviruset. Derfor er dødeligheten knyttet til sykdommen som nå er i verdens søkelys svært lave.
Hva er symptomene på apekopper hos barn?
Symptomene på apekopper hos barn ligner symptomene på vanlige kopper, men mye mildere. Det skal bemerkes at de ikke vises umiddelbart etter kontakt med viruset, men at inkubasjonstiden i gjennomsnitt er 14 dager. Faktisk varierer det fra 5 til 21 dager.
I følge det offisielle nettstedet til US Centers for Disease Control and Prevention (CDC), er de vanligste symptomene av sykdommen som følger:
- Feber
- Hodepine
- Muskelsmerter
- Frysninger
- Utmattelse og tretthet
- Ryggsmerte
- Hudutslett
Hudutslett har en tendens til å utvikle seg ca. 3 til 5 dager etter debut og har en karakteristisk utvikling, både i distribusjon og utseende. Først starter de på midten av kroppen og sprer seg deretter til lemmene. For det andre endres formen på lesjonene etter hvert som dagene går. De begynner som flekker, blir deretter hevet, etter en stund forvandles de til væskeblemmer, som sprekker og etterlater skorper.
Når det gjelder feber, varer den vanligvis ikke mer enn 5 dager, og etter denne tiden er den ledsaget av hudlesjoner og hovne lymfeknuter. Dette siste tegnet er vanlig i infantile tilfeller og er en av egenskapene som skiller apekopper fra vanlige kopper.
Selv om sykdommen har typiske manifestasjoner, varierer dens intensitet fra person til person. Dette avhenger hovedsakelig av den underliggende tilstanden til hvert barn.
Det er verdt å merke seg at personer som er smittet med apekoppeviruset kan smitte sine samboere eller nære kontakter så lenge de har aktive tegn eller symptomer på sykdommen.
Hvordan apekopper overføres
Som forklart ovenfor er virusets naturlige reservoar dyr. I tillegg til aper har den også blitt påvist hos gnagere, som rotter, ekorn og mus.
Ifølge WHO overføres viruset til mennesker gjennom direkte kontakt med blod, kroppsvæsker eller slimhinner fra infiserte dyr. Også inntak av for lite stekt kjøtt og andre animalske produkter av tvilsom opprinnelse antas også å være en mulig smittevei.
Når det gjelder overføring fra menneske til menneske, oppstår dette fenomenet vanligvis i forbindelse med et utbrudd. For å få viruset fra et infisert menneske er det tilstrekkelig å komme i kontakt med deres respirasjonssekreter, hud eller gjenstander som de nylig har håndtert.
Overføring med luftveisdråper krever nær og langvarig kontakt, siden smittehastigheten til dette viruset er ganske lav.
I det spesifikke tilfellet av apekopper, kan babyer få viruset gjennom morkaken eller kort tid etter fødselen, på grunn av nær kontakt med sin infiserte mor. I det første tilfellet blir det referert til som medfødte apekopper.
Behandlingsmuligheter for apekopper hos barn
Det finnes for øyeblikket ingen kurativ behandling for apekopper, men mesteparten av tiden går tilstanden over spontant i løpet av få dager.
Koppevaksinasjon, antivirale midler og immunoglobuliner brukes som en metode for forebygging, men disse strategiene er forbeholdt de som reiser til endemiske land eller er i en høyrisikogruppe.
Hovedmålet med behandling for apekopper hos barn er å lindre symptomer. Samt unngå komplikasjoner og forebygge langvarige følgetilstander.
De fleste pasienter kommer seg tilfredsstillende, så det er ingen grunn til å bekymre seg for øyeblikket. Per i dag definerer internasjonale helseorganisasjoner problemet som et utbrudd og ikke en pandemi.
De fleste av de rapporterte tilfellene er voksne, og som vi har sagt, er risikoen for infeksjon lav sammenlignet med det utryddede koppeviruset. Hvis du er i tvil eller hvis det er forenlige symptomer, er det beste du kan gjøre å konsultere fastlegen din for å finne ut hva du skal gjøre.
Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.
- Organización Mundial de la Salud (2022). Multi-country monkeypox outbreak in non-endemic countries. Disponible en: https://www.who.int/emergencies/disease-outbreak-news/item/2022-DON385
- Organización Mundial de la Salud (2022). Monkeypox. Factsheet. Disponible en: https://www.who.int/news-room/fact-sheets/detail/monkeypox
- Nigeria Centre for Disease Control. (2022) Situation Report: Update for Monkeypox. Disponible en: https://ncdc.gov.ng/themes/common/files/sitreps/ed4f642dd1b5b1f1adf277e1d48a98f8.pdf
- Moore M, Zahra F. Monkeypox. [Updated 2022 May 22]. In: StatPearls [Internet]. Treasure Island (FL): StatPearls Publishing; 2022 Jan-. Available from: https://www.ncbi.nlm.nih.gov/books/NBK574519/
- Hugh Adler, Susan Gould, Paul Hine, Luke B Snell, Waison Wong, Catherine F Houlihan, et al. (2022) Clinical features and management of human monkeypox: a retrospective observational study in the UK, The Lancet Infectious Diseases. ISSN 1473-3099. doi.org/10.1016/S1473-3099(22)00228-6. Disponible en: https://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S1473309922002286
- Centers for Disease Control and Prevention, National Center for Emerging and Zoonotic Infectious Diseases (NCEZID), Division of High-Consequence Pathogens and Pathology (DHCPP) (2022) Sings and symptoms. Monkeypox. Disponible en: https://www.cdc.gov/poxvirus/monkeypox/symptoms.html