Anafylaksi hos barn: Årsaker, behandling og forebygging
Anafylaksi er en allergisk reaksjon som påvirker flere organer. Årsakene kan variere, avhengig av alderen. Det kan være vanskelig å identifisere anafylaksi hos barn, siden symptomene ikke er så åpenbare.
I tillegg kan de bli blandet med symptomer på andre lidelser. Dette er en seriøs tilstand, og derfor er det viktig at du kjenner igjen symptomene fort.
Hva er anafylaksi hos barn?
Dette er en veldig farlig allergisk reaksjon i kroppen som påvirker mer enn to organsystemer på en gang. Denne termen ble funnet opp av Charles R. Richet, som vant Nobelprisen i medisin. Det er også kjent som allergisk sjokk, allergisk reaksjon, anafylaktisk sjokk og anafylaktisk reaksjon.
Etter at barn har blitt utsatt for visse stoffer kan deres immunforsvar bli sensitive for dem. Neste gang de er utsatt for dette allergenet kan de få et allergisk sjokk.
Hvordan vet du at barnet ditt lider av anafylaksi?
Typisk (og plutselig) kan de følgende symptomene dukke opp:
- Utslett som klør veldig.
- Seriøse problemer med luftveiene.
- Tett nese eller hoste.
- Trang hals.
- Hovne lepper og tunge.
- Gastrointestinale lidelser som magesmerter, kramper, diaré, kvalme eller oppkast.
- Midlertidig bevisstløshet.
- Lavt blodtrykk.
- Heshet eller problemer med å snakke.
- Hjertet banker raskere enn normalt.
Potensielle utløsere av anafylaksi hos barn
De vanligste utløserne for denne tilstanden er:
Medisiner
Blant de medikamentene som forårsake en anafylaktisk reaksjon er ikke-steroide antiinflammatoriske midler og antibiotika. For eksempel, en av de vanlige er amoxicillin. Vaksiner og spesifikke former for immunterapi vil sjeldent forårsake seriøse allergiske reaksjoner.
Mat
Dette vil variere avhengig av land og befolkningens spisevaner, hvor ofte barnet er utsatt for det og hvordan maten er tilrberedt. De matvarene som oftest forårsaker anafylaksi hos barn er egg, fisk, melk, korn, belgfrukter og nøtter.
Andre utløsere
De andre situasjonene som kan forårsake anafylaksi inkluderer en blanding av genetiske og miljørelaterte faktorer, i tillegg til å bli bitt av insekter med årevinger, som veps, brannmaur eller bier.
På den andre siden er det barn som lider av anafylaksi når de er utsatt for kalde, varme eller fuktige miljøer. I tillegg kan det også bli forårsaket av spesifikke situasjoner som menstruasjon eller hos tannlegen.
Idiopatisk anafylaksi hos barn
Dette er en form for anafylaksi hvor det ikke er mulig å identifisere hva som forårsaket reaksjonen, til og med etter å ha fullført en allergitest. Disse tilfellene som er uten kjente årsaker kan påvirke både barn og spedbarn.
4 måter du kan forebygge anafylaksi hos barn
Du kan forebygge anafylaksi hos barn hvis du tar disse punktene i betraktning:
- Unngå utløsere som har forårsaket det tidligere. Vær forsiktig og gransk etikettene på alle matvarer og medikamenter. Når dere spiser ute må du forsikre deg om at restauranten bare bruker ingredienser barnet ditt kan spise.
- Hvis legen din sier det burde du alltid ha med deg medisiner for nødssituasjoner. Det er også nyttig å ha med seg utstyr for biestikk.
- Inkluder barnets allergier på ID-en eller ha med et medisinsk identifikasjonskort.
“De matvarene som oftest forårsaker anafylaksi hos barn er egg, fisk, melk, korn, belgfrukter og nøtter.”
Umiddelbar behandling
Anafylaksi kan fort bli verre og dermed er det nødvendig å behandle det umiddelbart. Hvis barnet ditt lider av denne typen allergi burde du alltid ha med en EpiPen, som inneholder adrenalin.
Leger vil foreskrive en selv-injiserbar behandling, som ser ut som en stor penn. På denne måten er den lett å bruke og vil ikke skremme barna dine.
Adrenalin injisert rett i musklene er den mest effektive behandlingen for anafylaksi. Dette er fordi det forebygger sammenbrudd i det kardiovaskulære systemet og bronkospasme.
Det kan hende at barnelegen din foreslår at du gir barnet ditt antihistaminer i stedet for adrenalin. Disse kan derimot reagere hvis de blir blandet med andre medisiner.
Etter du har gitt barnet ditt EpiPennen når han eller hun har fått en allergisk reaksjon, burde du ringe 113 eller legevakten, selv om barnet ditt har roet seg ned. Noen ganger kan det komme en ny runde med symptomer, også kjent som en bifasisk reaksjon.
På sykehuset vil de observere barnet ditt i rundt 4 timer eller til de er sikre på at han eller hun ikke er i fare. Hvis det er nødvendig vil de gi barnet flere behandlinger.
Anafylaksi hos barn er potensielt livsfarlig når det ikke er ordentlig behandlet. Derfor må du gjøre noe med en gang. Du burde derimot ikke være besatt av faren. Bare lær deg hva du må gjøre hvis barnet ditt noen gang trenger hjelp, og fortsett å lev livet som normalt.
Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.
- Cardona, V., Cabañes, N., Chivato, T., De la Hoz, B., Fernández Rivas, M., & Gangoiti Goikoetxea, I. (2016). Guía de actuación en anafilaxia. Galaxia. https://www.aepnaa.org/recursos/publicaciones-archivos/5851f6dd835b9ffc3f32220233dc3eca.pdf
- Magaña, M. J. E., Vargas, M. A., Escalon, J. E., Alcon, A. M., del Río Navarro, B. E., & Sienra Monge, J. J. L. (2007). Anafilaxia y choque anafiláctico. Revista Alergia de Mexico, 54(2). http://scielo.isciii.es/scielo.php?script=sci_arttext&pid=S1137-66272003000400013
- Rubio, C., Lasa, E., Arroabarren, E., Garrido, S., García, B. E., & Tabar, A. I. (2003). Anafilaxia. In Anales del Sistema Sanitario de Navarra (Vol. 26, pp. 103-110). Gobierno de Navarra. Departamento de Salud.
- Zudaire, L. E., de la Lama, M. D. O., & Rodríguez, C. S. (2013). Anafilaxia en pediatría. Protocolos Diagnósticos y Terapéuticos en Pediatría, 1, 63-80. http://www.aeped.es/sites/default/files/documentos/5-anafilaxia.pdf