Du vil alltid være min svakhet, selv om du gir meg styrke

Vi har sagt det mange ganger før: Et barns ankomst endrer våre liv. Det gjør oss sterkere, og endrer vår svakhet og usikkerhet til håp og mot.

Det er imidlertid noe vi må innrømme; Dette nye livet som vi holder i våre armer vil alltid være vår største svakhet.

Gabriel Garcia Marquez sa en gang i en av hans bøker at “når en nyfødt klemmer sin fars finger med sin lille hånd for første gang, har de fanget ham for alltid.”

Denne følelsen oppleves av alle som går inn i rollen som mor eller far, enten det er naturlig eller ved adopsjon.

Det følelsesmessige avtrykket som begynner når det første blikket og kjærligheten oppstår, setter dype spor i hjertet og sinnet.

Uansett hva et barn gjør, så spiller det ingen rolle hvor de er i morgen, hva de er dedikert til eller avstanden som skiller oss: han eller hun vil alltid være din svakhet.

Du vil alltid være en del av meg, halve mitt hjerte

Selv om du bar dem frem i 9 måneder, vil barnet vokse i hjertet ditt, dag etter dag. De vil etterlate seg et merke hos deg, som vil vare evig. Et slags emosjonelt DNA som alltid vil være med deg.

Ingen andre enn du vet hvor mange netter du var våken, mens du tok deg av barnet. Bare du vet hva du har måttet ofre, og innsatsen du har investert i dem. Du elsker dem enda mer enn du elsker deg selv.

Hver dag som foreldre er en gave og en triumf. Selv om hvert barn har sin rytme, vil du for alltid ha deres fremskritt i tankene.

Deres første ord, første skritt, første løp, første skoledag og den første historien de leser høyt … Alt dette er en del av livets historie.

Det er en arv som vil forme din indre personlighet. Det vil meisle seg inn i hjertet ditt, øyeblikk for øyeblikk, inntil du du innser at barna dine alltid vil være den virkelige kjærligheten i livet ditt.

Du vil alltid være min svakhet, uavhengig av tid eller avstand

Det blir ofte sagt at mødre tilgir alt.

Mens barn noen ganger tar feil veivalg, har foreldrene alltid et grunnleggende behov for å hjelpe dem, å være den hjelpende hånden, den varme, trøstende klemmen som ønsker dem velkommen hjem.

En mor vet at barna hennes alltid vil være hennes svakhet, fordi hun klarer å sette seg i deres sko, å føle hva hennes barn føler, og å lide mer enn noen andre når hennes barn lider.

En mors største ønske er at hennes lille, enten de er 7, 27 eller 37 år gammel, er glad.

Denne “usynlige navlestrengen” har ingenting å gjøre med å ønske å kontrollere barnet, å få dem til å være i et slags giftig forhold. En klok, intelligent og respektfull mor gjør alt for å få barnet sitt til å føle seg fri, moden, sterk og i stand til å velge egne veier og bygge vei til sin egen lykke. Vi har styrke til å oppdra sterke barn, men vår sanne kraft er følsomheten.

En klok, intelligent og respektfull mor gjør alt i hennes makt for gjøre barna hennes fri, modne og sterke, og kapable til å velge egne veier og bygge sin egen lykke.

Vi har styrke til å oppdra sterke barn, men vår virkelige styrke er følsomhet

Dette er utvilsomt en merkelig, men fantastisk motsetning: å ha et barn tvinger oss til å legge til side vår usikkerhet for å ta vare på vår arvtaker, for å være det eksempelet på temperament, mot og styrke som vil inspirere våre barn hver dag.

Likevel er det nettopp vår evne til å være følsom som gjør at vi kan komme nærmere dem for å gi dem en bedre oppvekst.

• Å være følsom betyr at vi klarer å forstå våre barns følelser, og sette oss i deres sko.
• Å være følsom betyr at vi bruker vår kjærlighet, respekt omsorg som vårt beste opplæringsverktøy.
• Å være sensitiv betyr at barna våre kan se oss som et speil, der de vil se oss som mennesker som forstår dem, veileder dem, lytter til dem uten å dømme, og veileder dem uten å pålegge dem. Vi bør lære opp dem på en rettferdig måte, uten å noen gang heve stemmen.

Konklusjonen er at når man skal oppdra og lære opp barn, så er styrke viktig. Det får oss til å føle oss bedre. Likevel må vi aldri glemme at det barn trenger mest i oppveksten er følsomheten til foreldrene sine.