Virkningen vold i hjemmet har på barn
I denne artikkelen vil vi fortelle deg om virkningen vold i hjemmet har på barn, et veldig reelt og seriøst problem.
Når det er vold eller mishandling hjemme – blant foreldre, barn eller til og med mot kjæledyr – kan barns følelsesmessige helse bli sterkt svekket.
Hvilken konsekvens har vold i hjemmet på barn?
Hjemme- eller familievold er en handling som setter barns fysiske, følelsesmessige og psykiske helse i fare gjennom slag eller trusler.
Barn som er vitne til overgrep mellom foreldrene sine er også ofre fordi de bor i et hjem som styres av vold. Og det er ikke bare fysisk aggresjon, men også følelsesmessig og psykologisk, som kan være enda mer farlig og skadelig.
Dette problemet påvirker flere husholdninger enn mange kan forestille seg. I de fleste tilfeller involverer det faren som rammer moren og, til og med, også barna som “forstyrrer” for å forsvare henne.
Denne typen vold skiller imidlertid ikke mellom kjønn, alder eller sosiale forhold.
Virkningen vold i hjemmet har på barn er total, absolutt og svært vanskelig å reversere. Den første grunnen er at det påvirker barns evolusjonære utvikling på kort, mellomlang og lang sikt.
Det kan til og med føre til tilbakeslag i læringsprosessen. Disse tilbakeslagene er grunnen til at det er tilfeller av barn som er sengevætere, ikke snakker eller ikke kan konsentrere seg på skolen.
Hvordan identifisere konsekvensene av vold hos barn
Lærere, familiemedlemmer eller venner kan gjenkjenne når noe er galt i barnas hjem på grunn av barnas holdning og atferd.
I tillegg til tegnene som er angitt ovenfor, er det også andre: søvnløshet, sengevæting, mangel på appetitt, angst, stress, depresjon, mareritt og, selvfølgelig, aggressivitet.
Det er svært sannsynlig at barn vil etterligne det de ser på daglig basis, og når et problem oppstår med en skolekamerat eller nabo, vil de “fikse” det ved å slå eller skrike.
Hvorfor? Fordi det er det de anser for å være den riktige tingen å gjøre, i henhold til det eksemplet de har fått på daglig basis.
Barn som bor i et hus der vold er en daglig forekomst, er mer utsatt for traumer og følelsesmessige eller psykiske problemer enn de som bor i et fredelig hjem.
Barn er de “usynlige ofrene” for vold
Små barn inkorporerer alt de ser, hører og føler gjennom livet. Det er ikke nødvendig for foreldrene å slå dem eller skrike til dem for at de skal bli ofre for det som skjer. Selv når volden er mellom voksne og ute av barns syn, får de konsekvensene.
Disse barna akkumulerer sine intense følelser av angst inni seg, dette kan skje i mange år og mange ganger, hvis ikke de blir behandlet i tide. Virkningen vold i hjemmet har på barn kan variere etter alder:
1. Opptil 3 år
De får utviklingsproblemer, spiser ikke nok, skriker eller blir lett irritert. I tillegg opplever de angst, tristhet, gråt og isolasjon.
Hjemme- eller familievold er en handling som setter barns fysiske, følelsesmessige eller psykiske helse i fare gjennom slag eller trusler.
2. Mellom 3 og 7 år
De føler seg skyldig i situasjonen, now som fører til at de oppfører seg annerledes enn vanlig.
Det kan være regresjoner i vanene deres: For eksempel suger de på fingrene, væter sengen eller mister evnen til å snakke bra. De kan også bli aggressive, opprørske, destruktive, fiendtlige og trassige.
3. Mellom 7 og 13 år
Under dette stadiet blir lav selvfølelse tydelig, så vel som følelser av “hat” mot den voldelige voksne.
Barn kan også bli irritable og slå eller kjefte på yngre søsken, skolekamerater, søskenbarn eller naboer. Barn føler skam for det de opplever hjemme, og når de blir spurt, nekter de for alt.
4. Mellom 13 og 18 år gammel
Under ungdomsårene er hovedvirkningen relatert til deres følelser og dannelsen av deres personlighet. De kan utvikle kriminell atferd, for eksempel å stjele eller slåss på gata, og kan også begynne å bruke rusmidler eller drikke mye alkohol.
Som du kan se, går effekten av vold i hjemmet på barn ut over det de ser eller hører hjemme. Denne uheldige situasjonen kan forandre måten de løser på problemer og relaterer seg til de som er rundt dem gjennom resten av livet.
Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.
- Patró. (2005). Víctimas de violencia familiar: Consecuencias psicológicas en hijos de mujeres maltratadas. Anales de Psicología. https://revistas.um.es/analesps/article/view/27071
- Sala Musach, I., Hernandez Alonso, A. R., Ros Guitart, R., Lorenz Castañe, G., & Parellada Esquius, N. (2010). Violencia doméstica: Preguntar para detectar. Atencion Primaria. https://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0212656709002984
- Amar Amar, J. J., Kotliarenko, M. A., & Abello Llanos, R. (2010). Factores psicosociales asociados con la resiliencia en niños colombianos víctimas de violencia intrafamiliar. Investigación & desarrollo, 11(1). http://rcientificas.uninorte.edu.co/index.php/investigacion/article/viewFile/1134/710
- Amar Amar, J., & Berdugo de Gómez, M. (2011). Vínculos de apego en niños víctimas de la violencia intrafamiliar. Psicología desde el Caribe, 1-22. http://rcientificas.uninorte.edu.co/index.php/psicologia/article/view/2076
- Muñiz Ferrer, M. C., Jiménez García, Y., Ferrer Marrero, D., González Pérez, J., & Rondón García, I. (1996). Sobre la percepción de la violencia intrafamiliar por los niños. Revista Cubana de Medicina General Integral, 12(2), 126-131. http://scielo.sld.cu/scielo.php?pid=S0864-21251996000200003&script=sci_arttext&tlng=pt
- Almenares Aleaga, M., Louro Bernal, I., & Ortiz Gómez, M. T. (1999). Comportamiento de la violencia intrafamiliar. Revista cubana de Medicina general Integral, 15, 285-292. http://scielo.sld.cu/scielo.php?script=sci_arttext&pid=S0864-21251999000300011