Utvikling av fallskjermrefleksen

Utvikling av fallskjermrefleksen

Siste oppdatering: 22 september, 2018

I denne artikkelen vil vi fortelle deg om utvikling av fallskjermrefleksen hos babyer.

Reflekser hos babyer er en motorisk respons til visse stimuleringer. Refleksene er hovedfunksjonen til nervesystemet som er under utvikling.

Disse reaksjonene hos babyer skjer vanligvis under den første måneden av livet og forsvinner når hjernen er moden.

Den mest kjente refleksen er sugerefleksen, gange-refleksen og den ikke fullt så kjente, men minst like viktige, fallskjermrefleksen.

Hva er fallskjermrefleksen?

Fallskjermrefleksen er en beskyttende reaksjon som kommer til syne rundt 5-månedersalderen.

Denne refleksen kan sees når babyen er holdt under armhulene i en rett posisjon og blir raskt snudd på magen, som om de ble kastet på en overflate.

Motorresponsen består av at babyen slår ut armene for å dempe fallet. Denne refleksen fortsetter igjennom hele livet.

Hvorfor har babyer fallskjermrefleksen?

Fallskjermrefleksen er en av våre primitive reflekser. Disse styres av sentralnervesystemet vårt og er til fordel for å overleve det første året av livet.

Den primitive refleksen begynner allerede i livmoren og utvikler seg sammen med de typiske bevegelsene for hver alder. Det vil si, at disse refleksene er produsert av stimuli fra verdenen rundt oss.

De er ufrivillige bevegelser som forsvinner over tid.

Utvikling av fallskjermrefleksen

Hvordan se babyens utvikling av fallskjermrefleksen

Den beste måten å undersøke utviklingen av din babys reflekser er å konsultere din helsesøster hver måned.

Men, du kan sjekke babyens utvikling av fallskjermrefleksen selv ved å se om han har de følgende reaksjonene:

  • Senk barnet ned på et område der hvor beina og kroppen deres kan hvile. Se om en øyeblikkelig kroppstilling skjer der de strekker ut og roterer beina sine såvidt. Dette kan lettest sees ved 5-månedersalderen.
  • For å se sidelengs fallskjermrefleks skje, sett barnet så beina henger ned. Gi dem et forsiktig dytt til den ene siden og se i det de strekker ut armen sin raskt for å ikke falle. Denne refleksen kan sees ved 6smånedersalderen.
  • En framover reaksjon kan sees når barnet er dyttet forover og de sprer ut armene raskt for å beskytte seg fra skade. Dette nivået av fallskjermrefleksen kan sees mellom 7 og 8 måneder.
  • En annen beskyttende respons skjer når barnet er dyttet bakover. Armene og håndleddene deres strekker seg ut framover og skuldrene deres vender seg bakover.

Jevnlig sjekking av disse refleksene kan gi deg en følelse av hvor godt barnets motoriske evne og nervesystem utvikler seg.

“Den beste måten å sjekke utviklingen av babyen din sine reflekser er å konsultere med helsesøster hver måned.”

Fravær av reflekser hos babyer

Fraværet av flere reflekser hos babyer kan skje som et resultat av nevrologiske skader eller svekkelse i det motoriske systemet.

Disse patologene er til stede med de følgende kjennetegnene:

  • Barn som alltid er i liggende stilling og er ikke i stand til å sitte oppreist.
  • Redusert muskelmasse som er tydelig igjennom mangel av koordinasjon, som gjør av babyen krasjer, faller og går sidelengs.
  • Vanskeligheter med konsentrasjon eller å fokusere synet sitt, som når de ser på TV. En komplikasjon av denne tilstanden inkluderer utviklende lærevansker innen de er i skolealder.
  • Manglende evne til å lære seg å gå på do.
  • Manglende evne til å utvikle de finmotoriske evnene, jobbe med hendene eller til og med spise selv.
  • Babyer med nervøse, redde eller veldig avhengige holdninger.
Utvikling av fallskjermrefleksen

En tidsnok oppdagelse av disse tilstandene kan ha stor nytte av å oppsøke terapier som oppfordrer utvikling av fallskjermrefleksen og andre reflekser, eller evnene som er passende til barnets alder.

Et utmerket alternativ kan være å implementere leker og bevegelser som stimulerer ufrivillige kroppsresponser automatisk.

For å oppsummere, tilstedeværelsen av reflekser hos en baby garanterer at den riktige nerve- og motoriske utviklingen har skjedd.

Å være klar over om de oppstår eller forsvinner til riktig tidspunkt, kan i stor grad bidra til barnets helse.


Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.


    • Cabrera, M.C. y Sánchez C. (1982). La estimulación precoz; un enfoque práctico. Editorial Siglo XXI: España.
    • Dorance, S. y Matter, P. (2001). Juegos de estimulación para los más pequeños. Madrid: AKAL.
    • Gallahue, D. (1982). Understanding motor development in children. New York: John Wiley and sons.
    • Guerrero, A. M., & Primaria, I. Y. (n.d.). La estimulación temprana. https://archivos.csif.es/archivos/andalucia/ensenanza/revistas/csicsif/revista/pdf/Numero_14/AMALIA_MORENO_1.pdf
    • Martorella, A. M. (2011). Papel de los reflejos arcaicos del primer mes de vida en el desarrollo de la inteligencia y del aparato psicoemocional. Revista de Psiquiatría Infanto-Juvenil, 28(4), 63-72. https://www.aepnya.eu/index.php/revistaaepnya/article/view/215
    • Moreno, J. A. (1999). Motricidad infantil. Aprendizaje y desarrollo a través del juego. Murcia: Diego Marín.
    • Moreno, J. A., & De Paula, L. (2006). Estimulación de los reflejos en el medio acuático. Revista Iberoamericana de Psicomotricidad y técnicas corporales, 6(2), 193-206. https://www.um.es/univefd/reflejos.pdf

Denne teksten tilbys kun til informasjonsformål og erstatter ikke konsultasjon med en profesjonell. Ved tvil, konsulter din spesialist.