Slik lærer barn via modellæring
Det sies gang på gang at det å lede ved eksempel er den beste måten for å oppdra og overføre verdier til barn. Med denne forutsetningen, betyr det å oppmuntre barn til å lære via modellæring, at du opptrer som et “speil” slik at barna kan observere holdningene og atferden de til slutt bør innta.
Å lære via modellæring kalles også stedfortredende læring eller observasjonslæring. I utgangspunktet består det av oppdragelse gjennom ens egen atferd. Dette er ikke bare typisk for mennesker, men det kan også observeres hos mange dyrearter.
Det viser seg å være effektivt fordi mennesker i en ung alder ennå ikke har lært alt om hva som er rett og galt. De vet heller ikke om en type atferd er passende i visse situasjoner. Derfor er observering og imitering av andre det som gir dem idéer om hvordan de bør opptre.
Voksne må forstå hvordan de kan bruke modellæring for å lære barna passende oppførsel. Som et resultat vil barna deres begynne å etterligne vanene hos voksne.
Slik lærer barn via modellæring
- Direkte modellæring skjer når personen som fungerer som en modell er til stede der barnet er.
- Symbolsk modellæring skjer når modellen er til stede audiovisuelt, skriftlig, muntlig eller via fantasien. For eksempel kan du vise barnet de gode holdningene til hans eller hennes favoritt superhelt og tilpasse dem til hverdagen.
- Passiv modellæring består i å observere en viss atferd og utføre den senere. Forskjellen er at modellen i disse tilfellene ikke lenger er til stede.
- Aktiv modellæring brukes ofte av sportsinstruktører. Du utfører handlinger samtidig med barnet for å lære dem.
Faser av modellæring
Barn følger disse trinnene for å absorbere atferden, verdiene og holdningene til en modell:
- Det er viktig å velge hvem som skal overføre lærdommen til barnet (for eksempel å pusse tennene hver kveld).
- Modellen må utføre de planlagte handlingene i barnets nærvær.
- Om nødvendig kan du fremheve noen viktige detaljer og gi instruksjoner om spesifikke trinn.
- Barnet bør bli bedt om å følge med og prøve å huske prosessen.
- Dernest er tiden inne for at barnet skal utføre det i praksis selv. Det er viktig å vurdere om barnet tar til seg den planlagte atferden litt etter litt. Gjør rettelser om nødvendig.
- I tillegg må du være oppmerksom på at atferden kan komme litt etter litt. Det trenger ikke å gjentas helt nøyaktig i begynnelsen.
“Vi lærer av eksempler og direkte erfaring, fordi nytten av instruksjoner har sine begrensninger.”
– Malcolm Gladwell –
Vær oppmerksom på spontane handlinger
Selv om det er lurt å formidle positiv atferd, må vi huske at barn etterligner alt. Og det betyr at de også etterligner holdningene våre i tider med konflikt, spenning, stress eller nervøsitet.
Som vi vet, blir ikke alltid disse korrigert. Derfor bør foreldre ta hensyn til følgende situasjoner:
- Ikke vær respektløs i diskusjoner eller konfrontasjoner hjemme eller på offentlige steder.
- Si unnskyld når du sårer en annen person.
- Ikke fornærme folk. Dette er noe av det enkleste for barn å lære
- Vis forståelse for andre når de gjør noe feil.
- Ikke diskriminere eller kom med støtende kommentarer til andre på noen måte.
- Bruk de magiske ordene: vær så snill, unnskyld og takk.
“Eksemplet du setter, enten det er bra eller dårlig, har en sterk innflytelse.”
– George Washington –
Repetisjon har utvilsomt store fordeler for evnen til å lære via modellæring. Det er best å etterligne spesifikke handlinger som en ser hver dag.
Denne prosessen skjer enda oftere i barndommen og forbedres når modellen er noen barnet beundrer og respekterer. Foreldre, besteforeldre og søsken er selvfølgelig en del av denne gruppen.
Derfor, hvis du vil at barna dine skal forbedre oppførselen og innta sunne vaner, er det beste du kan gjøre å bruke atferden selv først.
Eksempelet ditt har mer styrke enn noen straff eller belønning. Selv om det tar tid og tålmodighet, vil det før eller siden bære frukter.
Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.
- Manz, C. C., & Sims Jr, H. P. (1981). Vicarious learning: The influence of modeling on organizational behavior. Academy of Management Review, 6(1), 105-113. https://journals.aom.org/doi/abs/10.5465/AMR.1981.4288021
- Bandura, A. (1982). Teoría social del aprendizaje. Vergara.
- Santacoloma-Suárez, A. M. Aprendizaje del comer. INVESTIGACIONES EN COMPORTAMIENTO ALIMENTARIO, 61. https://www.researchgate.net/profile/Andres-Santacoloma-Suarez/publication/350877763_Aprendizaje_del_Comer_Una_complejidad_en_la_Infancia/links/6077eb79881fa114b402d11f/Aprendizaje-del-Comer-Una-complejidad-en-la-Infancia.pdf