Prinsessen og smaragddragen – et lærerikt eventyr for barna
Eventyr kan lære barna dine hvordan de skal takle og bearbeide følelsene sine på en sunn og moden måte. Dette fantastiske eventyret om prinsessen og smaragddragen handler om vennskap, mot og fordommer.
Det gi barna dine viktig lærdom og viser hvordan man kan møte utfordringer og overvinne vanskelige problemer.
Prinsessen og smaragddragen: Et eventyr med god moral
Det var en gang en prinsesse som bodde i en kongerike langt, langt borte. Foreldrene hennes, som elsket henne veldig mye, eide et kjempestort slott omgitt av skoger og fjell.
Der fantes det alle slags dyr, alt fra små mus til store elefanter, og alle var gode venner og respekterte hverandre.
Prinsessens bestevenn var en ung løve. De lekte sammen hver dag. De likte også å fortelle hverandre fortellinger, til og med skumle fortellinger.
De aller skumleste fortellingene var de som fortalte legenden om smaragddragen. Denne grusomme og illsinte dragen elsket å skremme mennesker og dyr.
Legenden om dmaragddragen
Da prinsessen hørte om dragen, ble hun sint på vennen sin. Hun kjeftet på ham fordi han fortalte henne en så forferdelig historie. Nå kom hun sikkert ikke til å få sove om natten.
Den spøkefulle løven syntes det hele var ganske morsomt. Men en natt ble prinsessen veldig sint og kastet en stein på løven. Det gjorde vondt, og løven begynte å gråte.
Da prinsessen kom hjem etterpå, var hun veldig lei seg. Hun ville ikke fortelle om hva hun hadde gjort til foreldrene sine. Hvis de fikk vite om det, kom de sikkert til å bli sinte!
Neste dag dro prinsessen ut for å finne vennen sin. Hun ville si unnskyld. Men hun kunne ikke finne løven noe sted.
Alle begynte å lete etter den lille løven, men de kunne ikke finne ham. Det gikk 3 dager og 3 netter uten noe tegn til løven.
Til slutt hørte en av de små musene et forferdelig rykte. Løven hadde blitt fanget av smaragddragen, og ble holdt til fange i hulen hans.
Prinsessen ble redd og forvirret. Hun ville hjelpe vennen sin, men hun var veldig redd.
“Det er ingenting vi kan gjøre,” sa de andre vennene hennes. Hun hadde fortsatt ikke fortalt til foreldrene sine om hva hun hadde gjort, og dette gjorde henne enda mer lei seg.
Så en natt, tok prinsessen mot til seg, tok et sverd og gikk ut i skogen for å lete etter dragen. Hun fant dragen bortgjemt i en hule lengst inne i den mørkeste delen av skogen.
Da hun fikk se udyret, holdt hun nesten på å snu. Den var mye større og mye mer skummel enn det løven hadde fortalt henne. Men så husket hun på at hun måtte være modig.
Så, skjelven av frykt, gikk hun mot det skrekkelige dyret.
Prinsessen og smaragddragen i hulen
“Slipp vennen min fri, ellers kommer jeg til å drepe deg med sverdet, onde drage!” ropte prinsessen. Men til hennes store overraskelse, så hun at dragen ble forvirret.
“Jeg fanget ikke vennen din,” sa dragen. “Han var skadet og hadde gått seg bort i skogen, så jeg tok vare på ham.”
Prinsessen kunne ikke tro sine egne ører. Kunne det enorme udyret fortelle sannheten? Det virket faktisk som dragen var så ille allikevel.
Hun følte seg litt skyldig for å tenkt så stygt om dragen når hun ikke engang hadde møtt den.
“Jeg trodde at, siden du er en drage, måtte du være ond,” sa prinsessen. Dragen forklarte at man ikke skulle dømme noen bare utifra utseendet.
Det som er viktig er ikke det du kan se på utsiden, men det som bor i hjertene våre. Prinsessen forstod at hun hadde vært redd for dragen bare fordi den var stor og hadde lange skarpe tenner.
I de fleste fortellinger var monstrene alltid slemme, derfor hadde ingen skjønt at dragen var god på innsiden.
Dragen bodde i skogen fordi ingen ville være i nærheten av et dyr som var så stort og skummelt. Løven hadde bestemt seg for å bo med ham, og nå var det venner.
Da prinsessen så at løven var trygg og i god behold, løp hun bort til ham for å si unnskyld.
Løven, prinsessen og smaragddragen
“Vær så snill å tilgi meg. Jeg vet at det var galt av meg å bli så sint, og jeg skulle aldri ha gjort deg vondt. Jeg skal aldri gjøre det igjen!” sa prinsessen, og ga løven en klem.
“Jeg tilgir deg,” sa løven. “Du har vært veldig modig, og da har vist meg hvor mye du bryr deg om meg,” la han til.
Den lille løven begynte å samle sammen tingene sine. Idet de skulle gå, spurte løven prinsessen om smaragddragen kunne bli med dem.
Dragen var så god og snill, og han fortjente å ha venner og være glad. Prinsessen var enig i dette, så da gikk de, løven, prinsessen og smaragddragen, sammen til slottet.
Da kongen og dronningen så dragen sammen med prinsessen og løven, ble de redde. Men da prinsessen fortalte dem alt, ble de enige om at dragen kunne bo hos dem.
Med en gang prinsessen hadde fortalt dem alt, følte hun seg veldig lettet. Hun forstod at alt ville ha vært mye enklere om hun hadde fortalt sannheten til foreldrene sine med en gang.
Dragen endte opp med å bli venn med alle menneskene og dyrene. Alle hadde tatt lærdom av hendelsen.
Vi må være modige og møte problemene våre, og vi må aldri dømme andre bare pga. utseendet.
Sinne kan bare skape problemer, og når vi forteller andre hva vi føler og tenker, kommer vi til å føle oss bedre.
Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.
- Bisquerra, R. (2011). Educación emocional. Propuestas para educadores y familias. Bilbao: Desclée de Brower. http://otrasvoceseneducacion.org/wp-content/uploads/2019/04/Educación-Emocional.-Propuestas-para-educadores-y-familias-Rafael-Bisquerra-Alzina-2.pdf
- Goleman, D. (2010). La práctica de la inteligencia emocional. Editorial Kairós.
- López, M. (2008). La integración de las habilidades sociales en la escuela como estrategia para la salud emocional. Psicología sin fronteras: revista electrónica de intervención psicosocial y psicología comunitaria, 3(1), 16-19.
- Shapiro, L. E. (2002). La salud emocional de los niños (Vol. 16). Edaf.
- Ekman, P. E., & Davidson, R. J. (1994). The nature of emotion: Fundamental questions. Oxford University Press.
- Ekman, P. (1992). Are there basic emotions? https://psycnet.apa.org/doiLanding?doi=10.1037/0033-295X.99.3.550
- Ekman, P. (1999). Basic emotions. Handbook of cognition and emotion, 98(45-60), 16.