Pedagogisk nevrovitenskap i klasserommet: Hva du bør vite

Pedagogisk nevrovitenskap er feltet som fokuserer på å forstå hjernefunksjoner for å optimalisere læring i klasserommet.

Vurdert og godkjent av psykologen María Alejandra Castro Arbeláez.

Skrevet av Elena Sanz Martín

Siste oppdatering: 22 desember, 2022

I dag skal vi snakke om pedagogisk nevrovitenskap i klasserommet. Det innledet en ny bølge av forandring som kan revolusjonere undervisningen.

I flere tiår har det vært liten endring i utdanningssystemet, og metodene som brukes er helt tydelig i ferd med å foreldet. Det blir stadig tydeligere at det er behov for en forandring i hvordan vi underviser og overfører kunnskap i klasserommet.

Hva er pedagogisk nevrovitenskap?

Pedagogisk nevrovitenskap er et møte mellom nevrovitenskap og pedagogikk med sikte på å optimalisere læringsopplevelsen.

Denne disiplinen søker å forstå hjernens funksjon (hvordan hjernen assimilerer, koder eller memorerer informasjon) og å anvende dette til undervisning. Følgelig vil lærerne utvikle bedre pedagogiske metoder.

Mennesker bruker en integrert prosess når de lærer noe der tanke, følelse og handling er uadskillelige i læringsopplevelsen.

Med dette i tankene handler pedagogisk nevrovitenskap om å finne måter å fordype læringen ved å forstå hvordan hjernen lærer, og å tilpasse undervisningsteknikker for å oppnå dette.

Grunnleggende begreper innen pedagogisk nevrovitenskap

Hjerneplastisitet. Måten vi absorberer kunnskap op er ikke statisk. Hjernen vår har en plastisitet som gjør at vi kan forme og modifisere nevrale forbindelser ved hjelp av kontinuerlig læring.

Speilnevroner. Denne gruppen av hjerneceller lar oss lære ikke bare fra vår egen erfaring, men også ved å observere andre. I tillegg er det takket være disse cellene at vi utvikler empati og skaffer oss kunnskap.

Samspill mellom genetikk og erfaring. Virkeligheten av våre evner og kapasitet bestemmes av epigenetikk. Dette er kombinasjonen av vår genetiske sammensetning og våre erfaringer.

Det vil si, det danner grunnlaget for hva slags arbeid eller kunnskap som tiltrekker oss og hva vi er best på å gjøre. I tillegg støtter og oppfordrer våre erfaringer det epigenetiske grunnlaget.

Emosjonell læring. For en god internalisering av informasjon, må elevene motta mer enn bare teoretisk eksponering for en idé. Likeledes vil innhold som fremkaller emosjoner i personen bli lært med større enkelhet og mer permanent.

Betydningsfull læring. For å virkelig forstå noe trenger vi å overføre det til den “virkelige verden” og eksperimentere med det. For eksempel bør vi oppdage hva informasjonen virkelig er nyttig for, slik at vi kan engasjere oss på det praktiske nivået av det vi lærer.

Hvordan brukes pedagogisk nevrovitenskap i klasserommet?

Det er svært relevant at pedagoger nå vet mer om hjernefunksjoner og hvordan man optimaliserer elevenes faglige ytelse til tross for deres læringsforskjeller.

Når det gjelder å anvende pedagogisk nevrovitenskaprammen i klasserommet, er noen av hovedprinsippene som kjennetegner denne tilnærmingen følgende:

Pedagogisk nevrovitenskap i klasserommet: Hvordan skal læringen skje?

• Nysgjerrighet er avgjørende for læring. Det er nødvendig å skape iver og en indre vilje til å lære hos elevene, gi dem utfordringer og eventyr når de lærer innholdet.
• Læringen skal være aktiv. Elevene skal ikke bare motta informasjon på en passiv måte. De skal kunne bruke den og delta aktivt i læringsprosessen.
• Det er veldig viktig at det også er et emosjonelt og betydningsfullt læringsnivå.
• Det er spesielt relevant å gjennomføre undervisning gjennom ulike kanaler, på en måte som gir mye nytt (i form av kommunikasjonskanaler) og noe repetisjon av innhold. Dette vil hjelpe enormt, slik at eleven kan assimilere kunnskapen.

Hvordan skal klasseromsmiljøet være?

• Det fysiske rommet til klasserommet bør være passende. Det skal være behagelig, ryddig og variert. På den måten kan barna bedre delta i å skifte stimuli.
• Klasserommet bør også ha innredning som kan tilpasses til hver ulike læringsenhet. Naturlig belysning bør brukes så mye som mulig.
• Myk bakgrunnsmusikk er også hensiktsmessig i noen aktiviteter ettersom det kan berolige engstelighet.

Hvordan skal pedagoger oppføre seg?

• Lærere bør gjøre en innsats for å fremme et positivt klima i klasserommet. De bør være tilgjengelige for elevene og empatiske.
• Det er veldig viktig å hjelpe barn å identifisere sine følelser og håndtere dem. Det vil si at elevene må lære å ikke reagere impulsivt. De bør reagere på en formidlet måte som passer selv når de er opprørte eller sinte.
• Elevene bør motta konstruktive og forsterkende tilbakemeldinger. Dette betyr at det ikke er nok å bare tildele en karakter til et barn. Det er nødvendig å gi barn spesifikasjoner og å peke på hvordan man kan forbedre sine feil. I tillegg må lærerne holde elevenes motivasjon oppe ved å fremheve de tingene de gjorde riktig.
• Hjelpe elevene til å bygge et sunt selvtillitsnivå, slik at de føler seg kapable og bekreftet. Unngå å sammenligne dem med andre elever for enhver pris.