6 myter om matallergier hos barn

Det er en rekke myter rundt matallergi hos barn som kan forvirre diagnosen av sykdommen og dens tilnærming. Derfor er det viktig å avkrefte dem og avklare sannheten.

Det er ingen tvil om at matallergier hos barn representerer et fokusemne i global pediatrisk helse, da de svekker livskvaliteten til barnet og familien. Til tross for interessen, råder noen myter om matallergi hos barn i mange familier, noe som hindrer tidlig diagnose og riktig behandling.

Av den grunn ønsker vi å snakke om noen av misoppfatningene rundt barns matallergi. På denne måten er det mulig å oppnå en bedre tilnærming og å kjenne til de vanligste symptomene. Hovedanbefalingen er selvfølgelig alltid å søke veiledning fra helsepersonell.

Vanlige myter om matallergier hos barn

Mytene rundt matallergi går langt tilbake. De startet med feilbehandlingen av begrepet. Under begrepet “matallergi” er mange lidelser knyttet til uønskede reaksjoner på mat gruppert, uten at alle egentlig er matallergier. La oss gå gjennom de vanligste mytene for å begynne og avkrefte dem.

1. Ethvert ubehag etter å ha spist representerer en matallergi

Falsk. En av de vanligste mytene om matallergi hos barn er å forveksle dem med matintoleranse. Ifølge Guptas team av forskere, i tidsskriftet JAMA Network Open, er intoleranser bivirkninger som ikke er immun-mediert, i motsetning til matallergier, som er det.

En matallergi er mediert av immunsystemet, utløses etter eksponering for en matvare, og forsvinner i fravær. Immunresponsen kan være humoral eller cellulær.

En matintoleranse skyldes enzymmangel, som laktose- eller fruktoseintoleranse, eller en farmakologisk effekt. I andre tilfeller er det ingen organisk forklaring på dette fenomenet.

2. Barn arver foreldrenes allergier

Dette er ikke helt sant. En artikkel publisert i Europe PMC i 2018 antyder at ikke alle allergier er arvelige, da miljøfaktorer også spiller en rolle i deres begynnelse.

Et barn kan utvikle matallergi selv om foreldrene ikke har det. På samme måte kan det hende at et barn ikke utvikler allergi selv om en forelder har matallergi.

3. Tidlig eksponering for matallergener kan forårsake allergi

Falsk. I motsetning til denne myten antyder gjeldende retningslinjer at tidlig eksponering av spedbarn for mat kan være fordelaktig. I denne forbindelse viser The New England Journal of Medicine i en studie at eksponering for peanøtter kan redusere forekomsten av allergier blant barn med høy risiko for å utvikle dem.

4. Å spise «bare litt» av maten som utløser allergien gjør ingen skade

Feil. Å ikke legge vekt på manifestasjonen av visse symptomer, uansett hvor små de kan være etter å ha spist en bestemt mat, er en alvorlig feil. Det er en mulighet for at den allergiske reaksjonen ved neste kontakt med maten kan være større eller livstruende. Reaksjonen kan til og med utløses ved å berøre eller inhalere den.

5. Matallergier er alltid alvorlige

Ikke sant. Selv om matallergi kan være farlig og livstruende, er ikke alle reaksjoner anafylaktiske. I denne forbindelse nevner veiledningen for diagnostisering og behandling av matallergier publisert i tidsskriftet Nutrition Research at reaksjonene er svært varierte og dette avhenger av flere faktorer.

6. Ved mistanke om matallergi bør maten elimineres

Dette er ikke den mest hensiktsmessige formen for terapeutisk behandling. Hvis maten elimineres, kan dette forstyrre de komplementære testene og følgelig med diagnosen. En allergiker er den mest hensiktsmessige profesjonelle for å avgjøre om en matvare skal elimineres fra dietten eller ikke. Ved abstinens vil allergilegen også angi hvordan det skal utføres.

Samtidig må vi som foreldre være forberedt på å gjenkjenne de vanlige symptomene på matallergi og ikke forveksle dem med matintoleranse. På denne måten hjelper vi helsefagarbeiderens diagnose.

Hvordan viser en matallergi seg?

De hyppigste reaksjonene på matallergi er elveblest, som vil si, forekomsten av kløende elveblest på huden, ledsaget av hevelse. Disse oppstår i 70-80% av tilfellene innen den første timen etter inntak av maten.

Disse hudmanifestasjonene er ledsaget av luftveissymptomer som rhinokonjunktivitt og bronkospasme. Det kan også være kvalme, oppkast, diaré, kolikk og redusert blodtrykk.

Et annet vanlig symptom er oralt allergisyndrom (OAS), som er preget av kløe og prikkende følelse i munnhulen og svelget. Det kan også klø rundt munnen.

Hva bør du gjøre hvis du merker noen symptomer?

Det første du må gjøre er å konsultere barnelegen din, spesielt hvis den allergiske reaksjonen er aktiv. Dette vil hjelpe i diagnosen. Hvis barnelegen anser det som relevant, kontakt en allergispesialist.

For å stoppe den akutte reaksjonen brukes antihistaminer og, i mer alvorlige tilfeller, andre legemidler angitt av en lege. For eksempel, i tilfeller av anafylaksi, er injiserbart adrenalin den foretrukne behandlingen.

Maten som utløser allergien bør identifiseres og unngås. Les også etikettene på matvarer nøye og se nærmere på ingrediensene i oppskriftene når dere spiser utenfor hjemmet.

Hvorfor er det viktig å avkrefte mytene om matallergi hos barn?

Matallergi representerer et helseproblem som må håndteres av helsepersonell, fra diagnose og behandling. Det er viktig å ikke forveksle dem med intoleranse mot visse matvarer, da tilnærmingen er annerledes.

Familiens tro om allergier kan forvirre og komplisere tidsnok behandling av sykdommen. Når fagpersonen har identifisert maten som er ansvarlig for allergien, vil de indikere hvordan den skal fjernes fullstendig fra kostholdet.