5 medisinske grunner til å sette i gang fødselen

Å sette i gang fødselen er en delikat prosess som innebærer at en inngripen skal starte en babys fødsel kunstig. Med andre ord, er tanken å sette i gang fødselen uten å vente på at den forekommer naturlig.

I de fleste tilfeller er igangsettelse utført av medisinske årsaker. Men noen ganger er det et valg man tar av personlige grunner eller en nødsituasjon. I de seneste årene har frivillig igangsettelse blitt populært i andre land, og er planlagt til den mest passende tiden. Noen foreldre trenger å følge arbeidstimeplanen eller vil ganske enkelt bestemme fødselsdatoen.

Til tross for den nåværende tendensen til å benytte seg av denne prosedyren av personlige grunner, anbefaler ikke leger det. Den amerikanske kongressen for fødselsleger og gynekologer, sier at å sette i gang fødselen bør kun være en medisinsk avgjørelse. Dette betyr at det kun er anbefalt i tilfeller der livet til fosteret er under risiko dersom det forblir i livmoren noe lengre.

Hva tar leger hensyn til når de vurderer å sette i gang fødselen?

Alle svangerskap er forskjellige, noe som er grunnen til at det er vanskelig å forutse et spesifikt utfall. Selv om ditt svangerskap forløper normalt, betyr det ikke at du ikke trenger å sette i gang fødselen dersom det er nødvendig. Det er likevel noen gode grunner som er fremtredende i disse tilfellene. Leger vurderer å sette i gang fødselen i situasjoner som for eksempel følgende:

• Dersom moren har visse helseproblemer: For eksempel dersom hun er diagnostisert med hyppig blødning, svangerskapsforgiftning, hjertesykdommer, høyt blodtrykk eller svangerskapsdiabetes. I tilfellene ved disse medisinske tilstandene må de også risikere helsen til barnet. Det er generelt forstått at disse tilstandene som regel er håndterlige.
• Det er anbefalt å sette i gang fødselen når det er oppdaget at fosteret ikke får nok oksygen. Dette inngrepet er også nødvendig dersom det er funnet ut av de heller ikke når nok næring.
• Dersom moren ikke har begynt å føde selv etter at vannet har gått i løpet av en periode på mellom 24 og 48 timer.
• Tilgangen på næringsstoffer til fosteret har blitt satt i fare fordi svangerskapet har vart lengre enn 42 uker. 
• Når pasienten har blitt diagnostisert med korioamnionitt, som er en infeksjon i livmoren.

Hvordan settes fødselen i gang?

Hovedpreparatet som blir brukt for å sette i gang fødselen er prostaglandin og oksytocin, der man bruker syntetiske hormoner. Den første blir ført inn i vagina i form av stikkpiller. Det er tatt om natten for at livmoren skal begynne å jobbe den følgende morgenen.

Oksytocin er tatt som pitocin og syntocinon intravenøst. Disse midlene forårsaker veer for moren. Denne metoden akselererer prosessen som ikke har startet på egenhånd, men risikoen for bruken er at den kan fremskynde fødselen for mye. Som et resultat av dette får moren store smerter og kan ikke kontrollere styrken på veene.

Rivning av membranen skjer naturlig for å starte barnefødselen. Men medisiner kan gjøre dette kunstig slik at kroppen begynner å produsere prostaglandin. Forøkelsen av dette hormonet øker veene som leder til barnefødsel.

For å utføre denne prosedyren, fører legen inn en plastikkrok for å berøre membranen. Dette gjør at babyen beveger seg inn i en posisjon der hodet deres ligger ned, noe som vil fremkalle veer. Moren vil føle det samme som dersom vannet hennes hadde gått naturlig.

Dette inngrepet har noen fordeler. Det er for eksempel raskt og det tillater væsken å bli gransket umiddelbart. Men det bringer med seg risikoer, som at babyen ikke snur seg i riktig posisjon etter at membranen er brutt. Det kan også være komplikasjoner som glidning eller knuter på navlestrengen. Det er også en større risiko for infeksjon som oppstår på grunn av den korte tiden mellom rivingen og den nevnte utstøtelsen.

Naturlig stimulering

Dette er en teknikk som vanligvis er effektiv for å sette i gang fødselen, og den er naturlig. Leger anbefaler stimulering av morens brystvorter, enten manuelt eller med en vifte. Denne stimuleringen trigger produksjonen av hormonet oksytocin, noe som fører til at veene starter.