Lover som kan sette en mors privatliv i fare

I enkelte land kan enslige mødre tvinges av staten til å la barnet gjennomgå en farskapstest.

Som vi alle vet, er mors privatliv en rett. Men i noen tilfeller, finnes det visse lover som motsier den retten.

I visse tilfeller, for eksempel, hvor en fars identitet må påvises. Selv om det er lovlig, vil det undertrykke en mors privatliv.

Noen ganger vil eller kan vi ikke åpenlyst snakke om våre forhold. Men, noen ganger er vi juridisk forpliktet å oppgi vårt barn for å ta en farskapstest.

Noen lover pålegger dette som et foretak av spedbarnets beskyttelse når det er tvil om hvem far er.

I Tyskland, for eksempel, er disse type lover også tiltenkt å beskytte menn fra å måtte betale barnebidrag i tilfellet hvor mannen ikke er overbevist om at han er den rette faren av barnet.

Dette tiltaket innebærer også tilbakebetaling av penger som allerede har bli overført, dersom det oppdages at barnet faktisk ikke er hans.

Morskap innebærer en rekke lovbestemmelser som vi så ofte glemmer. Det å ha barn er juridisk knyttet til det samfunnet vi lever i. 

Selv om vi for det meste fokuserer på foreldre og de ekstraordinære øyeblikkene vi bruker med barna våre, kan noen trinn av morskapet være bittert.

Er disse lovene som risikerer mors privatliv rettferdige?

Det er et utsagn som sier at det rette å gjøre er ikke alltid rettferdig. I dette tilfellet kan begge sider av konflikten kanskje ha et poeng.

Å ignorer hvem barnets virkelige foreldre er kan ha en rekke negative konsekvenser. Barnet vil kanskje en dag være nødt til å gjøre et medisinsk inngrep som krever lik genetisk identitet.

Det er en mulighet at i voksen alder, kan søsken tilfeldigvis møtes uten å en gang vite om det.

I noen samfunn, eksisterer omtrent ikke en mors privatliv i det hele tatt, og kvinner behandles som eiendeler og lovene kan være ekstreme.

Men, det forblir sant at mange kvinner blir gravide med noen som de helst ikke ønsker å snakket om.

Derfor finner man at, i en tysk lov vurderer man om det ikke bør være noen økonomiske forpliktelser for en mann som har et barn som egentlig ikke er hans rette barn.

I tilfeller ved tvil, har mannen en rett til å etterspørre en farskapstest for å forsikre seg om at han enten er eller ikke er far til barnet.

Derfor, er moren tvunget til å avdekke den virkelige identiteten til barnets far eller de som muligens kan være barnets far.

I Spania, derimot, kan ikke kvinnen tvinges til å si hvem som er far til barnet. De er kun pålagt å foreta en DNA-test.

Farskapstesten er ikke problemet

Nå for tiden øker bruken av farskapstester fordi de stadig blir lettere å utføre. De kan utføres under graviditeten eller etter at barnet er født.

Farskapstester er ikke vanlig etter at barnet er fylt 12 måneder. De er vanligvis utført når far er i tvil eller når mor trenger å bevise forholdet mellom far og barn.

Hva alle kvinner bør tenke på, derimot, er om de bør si hvem som er far til barnet. Det finnes visse situasjoner hvor sannheten kan ha store konsekvenser for babyen eller moren.

Det mest bekymringsfulle tilfellet, er om vårt privatliv blir innvandret igjennom “juridiske” tiltak.

Derfor er vi ikke bekymret over at farskapstester eksisterer, eller om den er lovlig pålagt. Det å vite resultatet av en slik test kan også påvise troskap eller utroskap.

Det vi er bekymret for er å måtte snakke høyt om vårt privatliv.