Læring fra barnets perspektiv

Læring fra barnets perspektiv innebærer å respektere barnets modningsprosess og ikke tvinge dem. Vi bør være der for dem under prosessen. Det er klart at vi kan ha andre måter å gjøre ting på, men for å lære opp sunne og lykkelige barn, må vi sette oss selv i deres sko.

Skrevet og verifisert av psykologen Mara Amor López.

Siste oppdatering: 22 desember, 2022

Læring fra barnets perspektiv innebærer å ta hensyn til barnas evolusjonære prosess og tilpasse seg den. Det er viktig at vi er der for barnet vårt i utviklingen. Men hvis vi ønsker å ha et godt forhold til dem, så må læringen skje fra deres perspektiv og ikke fra vårt som voksne.

Det er viktig å etablere sterke bånd med barna våre, da dette vil hjelpe dem å vokse opp på en god og sunn måte. Vi vil oppnå dette ved å respektere tempoet de modnes i, og ved å vise kjærlighet og empati.

Barndommen er en av livets store skatter. Forholdet barna har til foreldrene kan enten lette eller hindre en sunn utvikling, avhengig av flere faktorer som påvirker hverandre.

Læring fra barnets perspektiv: sterke og sunne bånd

Vi må bygge broer for å kunne sette oss inn i barnets verden. Vi må erstatte det klassiske synet på voksenmodellen (“Jeg vet, du vet ikke”) med den sunne og sjeldne utøvelsen av empati.

Nøkkelelementet under oppveksten er perspektivet vårt – hvordan og fra hvilken posisjon vi forholder oss til barna våre. Vi kan skille mellom to typer perspektiver for å skille forholdene vi kan ha til barnet vårt: det vertikale og det horisontale.

Det vertikale perspektivet

Denne typen syn, eller perspektiv, er når de voksne leder barnets utvikling “ovenfra”. Tanken her er at du må “lære barnet fordi de ikke vet bedre”.

For eksempel må de sove alene selv om de gråter og vil til mor, de må spise opp all maten selv om de ikke ønsker, eller de må snakke selv om de ikke har lyst til å være med andre mennesker.

Fra dette perspektivet “lærer” foreldrene barnet alt, til og med om deres naturlige funksjoner, som kroppene deres tar hånd om på sin egen måte. Dette viser at de ikke forstår vekstrytmen og evnen til selvregulering.

Det horisontale perspektivet

Fra dette perspektivet lærer barnet ved å respektere og ha empati for deres eget tempo i utvikling. Den voksne ser på ting fra barnets nivå og perspektiv, og følger dem i deres utvikling.

Med læring fra barnets perspektiv, vil vi kunne se når de er klare til å ta et nytt steg i utviklingen. Vi blir ikke fristet til å tvinge dem til å nå mål de ikke er klare for.

Et barns behov kontra den voksnes behov

Barn forstår ikke begrunnede forklaringer før de er 3 år. Frem til da forventer de bare på at vi skal ivareta deres behov for å føle oss trygge ved vår side.

I denne forstand er den essensielle nøkkelen til å forstå deres følelsesmessige behov å gjøre det med tålmodighet, respekt og følelsesmessig støtte de trenger i løpet av de første seks årene av livet. Det er på dette stadiet at karakteren deres dannes, sammen med sterke bånd til foreldrene.

Barnets perspektiv: Forskjeller mellom behovene til barnet og den voksne

Voksne og barn har helt forskjellige behov av en enkel grunn: modenhet. Barn har fremdeles ikke nådd voksen modenhet.

• Barn er avhengige av oss for utviklingen sin. Mens vi ønsker at de skal vokse opp så raskt som mulig slik at de kan bli selvstendige.
• De trenger mamma eller pappa for å sove og føle seg trygge, mens vi trenger at de skal sove alene.
• Barn trenger å leke non-stop, for det er deres måte å lære på. Mens vi trenger å hvile når vi er ferdige på jobb.
• Barna våre må snakke mye slik at vi kan lytte til alle deres bekymringer, mens vi ofte trenger litt stillhet etter en hard dag på jobb.

Vi kunne fortsette og fortsette med alle forskjellene i behov mellom barn og voksne. Våre behov er ofte helt motsatte, og noen ganger til og med uforenelige. Fordi de lever ut fra et gledessøkende perspektiv, må de føle seg bra og få dekket behovene sine. Vi derimot, lever ut fra pliktperspektivet.

Barnets emosjonelle behov

Vi må imidlertid ikke glemme at barn trenger å få dekket sine emosjonelle behov for å vokse opp sunt og trygt. Når de gråter, må foreldrene trøste dem. Vi må ha fysisk kontakt med dem og respektere tempoet i utviklingen deres.

Vi kan sørge for at barna våre blir rasjonelle og omsorgsfulle voksne i fremtiden ved å bruke læring fra barnets perspektiv. Vi kan oppnå dette ved å sette oss i deres sko og respektere utviklingen deres. På denne måten vil de vokse opp til å være sunne og lykkelige barn.