Japansk kultur og barneoppdragelse

I Japan oppdrar man barn på en helt unik og annerledes måte enn det vi er vant til som foreldre. Der sammenligner man barneoppdragelse og det å ta seg av et barn, med å ta seg av planter. De krever næring, trimming og beskjæring for at plantene skal vokse riktig og bli sterke.

Barnas utvikling, lærdom og mestring på de forskjellige områdene, avhenger helt av den japanske kulturen og det som derigjennom forventes av dem.

Den japanske kulturen verdsetter empati og man skjuler gjerne følelser, og derfor forventes det at barna utvikler disse ferdighetene fra en tidlig alder.

I denne artikkelen vil vi se nærmere på hva som gjør barneoppdragelsen så spesiell i Japan.

Utdannelse med barnet i fokus

Japansk barneoppdragelse tar utgangspunkt i at barnet er helt avhengig av mor.

Helt fra de er født, knytter mor et helt spesielt, intimt bånd med babyen og fortsetter med å styrke dette båndet gjennom hele barndommen.

I en artikkel om “Early Childhood Discipline” (Disiplin fra tidlig barndom av), som er publisert i “The Kansas Association for Infant & Early Childhood Mental Health” har man sett nærmere på barneoppdragelse og hvordan man tilnærmer seg dette i ulike kulturer. Tradisjonen i Japan viser at foreldre allerede i oppveksten, lærer barna mestring og ansvarsfølelse (som for eksempel å kle på seg, bade, rydde av bordet, etc).

Når det gjelder å oppdra barn i forhold til sosiale og moralske verdier, så foretrekker man i Japan en ekstrem nærhet for å utvikle egenskaper som å forme, forhandle og disiplinære teknikker.

Det er tradisjon for japanske mødre å stole på det intime båndet de har knyttet til barna for å overtale dem og få dem til å føle seg forpliktet til å oppføre seg ordentlig, i stedet for å irettesette eller straffe dem på andre måter.

Japanske mødres rolle

Japanske mødre har et ord med i laget både i utdannelse, hobby og til og med karrierevalg som barna skal utvikle og følge.

Et resultat av denne strategien for barneoppdragelse er at japanske barn flittig vil lære å adlyde og sette sin lit til foreldrenes veiledning og retningsvalg.

Mors rolle er å være ekstremt forsiktig og selektiv når hun tar avgjørende beslutninger for hvilken vei barna skal velge, hva de skal spise og hvilke aktiviteter de skal delta på.

Å velge barnevakt, kinokvelder borte fra babyen eller helgeturer kun for mor og far, er helt uvanlig og er ikke akseptert i den japanske kulturen.

Betydningen av å lære empati

Å vurdere på hvilken måte ens egen oppførsel vil påvirke andre på, er avgjørende for å opprettholde noe av det som verdsettes aller høyest i Japan: Gruppeharmoni. Dette setter empati i sentrum av den japanske kulturen,  og ikke overraskende, er dette også helt sentralt innen barneoppdragelse også.

Mens foreldre i vesten ofte kommanderer barna til å samarbeide (for eksempel ved å gi verbale instruksjoner eller ved å straffe), så vil japanske mødre i stedet kontinuerlig lære barna hvordan deres oppførsel påvirker andre menneskers følelser, til og med følelsene til dyr og andre levende vesener.

Fra et tidlig stadie så vil japanske barn ta til seg og forstå hvor viktig det er å ta hensyn til andre før de gjør eller sier noe.

Disiplin for barn i Japan: Foreldre fører videre egne verdier til sine barn

Bana blir tett overvåket og blir hele tiden instruert av sine foreldre. I tillegg styrer også foreldrene utviklingen for å skape gode rutiner og korrekt oppførsel.

Etterhvert så blir denne kontrollen gradvis trappet ned og blir mindre nødvendig, etterhvert som barna selv klarer å oppføre seg slik man forventer.

Japansk kultur betraktes gjerne som streng, og mange utenlandske foreldre tenker kanskje at den japanske barneoppdragelsen er for streng.

Men, så er det ikke alltid slik likevel. Når foreldre i vesten er mest opptatt av å lære barna lydighet og irettesetter ved hjelp av avstraffelser, så er japanske foreldre mer opptatt av å etablere regler og sette grenser, og legger ikke så stor vekt på avstraffelser og irettesettelse.

Lydighet og samarbeid går hånd i hånd

I Japan deltar barn gjerne i små grupper (i sport, kultur, klubber på skolen eller andre grupper), som skal fremme betydningen av samarbeid og harmoni.

Det sosiale presset i slike grupper vil dermed, indirekte, sette grenser og på den måten tvinge frem tilpasning og lære barna god oppførsel og nødvendig lydighet.