Hvorfor vi bør innføre positiv oppdragelse

I dagens artikkel skal vi snakke om positiv oppdragelse. Hvordan kan vi innføre dette, og hvilke fordeler vil det medføre?

En sunn emosjonell oppdragelse bør innebære flere setninger som: “Jeg er glad i deg”, “Jeg forstår deg”, og “Jeg er her for deg, og mindre “Ikke gjør sånn”.

Samtidig vet vi at det er helt nødvendig å sette grenser for barna våre i hverdagen.

Likevel bør vi unngå å la advarsler og forbud bli det konstante og evige bakgrunnsstøyet barna våre hører.

Vi må ikke skape et miljø der barna våre blir vant til å kun møte negativitet og murvegger, når alt de vil er å se muligheter og åpne områder. Dette kan vi oppnå med en positiv oppdragelse.

Vi vet at det ikke er lett å finne en balanse. Sannheten er at det å oppdra barna våre er en daglig handling som konstant byr på utfordringer.

Vi er nødt til å ta i bruk flere strategier basert på våre egne verdier og, fremfor alt, på barnas behov.

Alle barn trenger forskjellig veiledning, innsats og tilnærmelsesmetoder basert på deres unike personlighet og oppførsel.

Men når det er sagt, til tross for alle metoder vi bruker for å dekke behov og dempe frykter og raserianfall, finnes det ett aspekt vi ikke kan overse.

Det er faktisk en ting vi aldri bør undervurdere: Den iboende betydningen av ordet “nei”. Hvorfor?

Er du klar for å tenke over hvilke innvirkning ordet “nei” i en setning har på hjernen vår når vi hører det hele dagen lang?

Dette vil vi snakke om i dag på Du er mamma.

Hjernen vår forstår ikke ordet “nei”

Dette er en interessant ting å reflektere over. Hjernen vår tenker med bilder. Når vi hører ordet “nei” eller “ikke”, vil dette umiddelbart gi oss en overveiende negativ følelse.

Det samme gjelder barna våre. Det er vanskelig får hjernene våre å prosessere konseptet nektelse, spesielt fordi forstanden vår er veldig sta, rebelsk og skarpsindig.

For eksempel, hvis noen sier “Ikke tenk på røde epler,” klarer vi plutselig ikke å tenke på noe annet enn røde epler.

Nettopp derfor bør vi ikke overdrive bruken av ord som “nei” og “ikke” når vi oppdrar barn. I stedet bør vi ta i bruk mer en positiv oppdragelse.

Spesielt viktig er det at vi unngår å repetere disse setningene: “Ikke ta på den, ikke gjør det, ikke åpne den, ikke spis det, ikke gå inn der …”

Hvis vi gjentar disse tingene hele tiden, vil vi bare oppnå følgende resultat:

• Øke barnas følelse av frustrasjon og negativitet.
• Hvis disse ordene brukes over lengre tid, vil de til slutt miste sin verdi.

Forklar hvorfor du sier “nei”

Så enkelt er det. I stedet for å bare si ting som “ikke rør” eller “ikke gå dit”, vil det beste være å komme med en forklaring. Dette vil redusere de negative følelsene og dempe opplevelsen av konfrontasjon.

Hvis du tar på den, kan du skade deg fordi den er skarp … fordi den er varm … fordi den er farlig.

Eller: “Mamma vil ikke at du skal gå ut på balkongen fordi du kan falle ned. Vær her med meg så vi kan være sammen.”

Så ved å komme med en enkel og kjærlig forklaring til barna våre, kan vi ofte unngå ordet “nei”. Dette ordet gir flere negative følelser i hjernene våre, uansett alder.

Så når det kommer til grensesetting, advarsler og forbud, må vi også komme med en forklaring. Dette vil kreve tid, tålmodighet og store doser kjærlighet.

Men resultatet vil være verdt det.

Positiv oppdragelse: Opplæring med kjærlighet

Positiv oppdragelse er ikke noe nytt. Det var psykiateren Alfred Adler (Wien 1870-1937) som utviklet teorien om sosial utvikling. Der forklarte han barns behov for å alltid oppleve en tilknytning til deres nærmeste omgivelser og til samfunnet deres på en nær og positiv måte.

En måte å oppnå denne tilknytningen, som Adler snakker om, er gjennom opplæring – en opplæring som alltid er intuitiv og viser respekt, som alltid er egalitær og demokratisk.

Vi må aldri tillate oss selv å ende opp i en maktkamp der straff, påbud og kjefting skaper en følelse av konstant frykt for en maktfigur. Disse faktorene gjør et sterkt inntrykk på barnets hjerne.

Nedenfor skal vi forklare nøkkelprinsippene for positiv oppdragelse, der det er flust av setninger som “Jeg er glad i deg”, “Jeg forstår deg” og “Jeg støtter deg”: og få setninger som “Ikke gjøre det”, “Ikke si det”, “Ikke ta på” og “Ikke rør deg”.

Hvordan vi kan innføre positiv oppdragelse

Vi bør begynne å praktisere en motiverende opplæring der vi etablerer bestemte men oppmuntrende retningslinjer.

Vi må sette grenser som skal respekteres hele tiden, og vi må forklare disse grensene på en måte som er lettfattelig for barna våre slik at de kan identifisere dem og adlyde dem uten å lage noe opprør.

• Vi bør alltid gjøre det vi kan for å få barna til å føle seg verdifulle, forstått og elsket.
• Feiltagelser bør ikke bli straffet med kjefting og kritikk. I stedet bør vi forklare barna våre hvordan de kan finne en løsning, forbedre seg og få bukt med sine feil fordi vi stoler på dem.
• Samtidig bør vi lære dem livsferdigheter: Respekt, problemløsning, ansvar, autonomi og samarbeid.
• Vi bør også forsøke å gjøre barna våre klar over sine egne ferdigheter. Da vil de kunne utnytte hele sitt potensiale og føle seg nyttige, modige og i stand til å nå sine egne mål.

Kort oppsummert, en oppdragelse der man sier “Jeg er glad i deg” betyr ikke at man velger den enkleste utveien eller er ettergivende. Det betyr å vite hvordan man kan utvikle ferdigheter, mestringsteknikker, positive følelser. Slik gir man barna mot til å knytte seg til andre på en positiv måte.