Hvorfor kan et barn begynne å le mens du irettesetter det?
Mange barn kan begynne å le mens du irettesetter dem. Men bak det å prøve å erte opp foreldrene, så prøver de egentlig bare å unngå en konfliktsituasjon. La oss se hva som egentlig skjer.
Du prøver og korrigere en oppførsel eller å få deres oppmerksomhet grunnet dårlig oppførsel. Så plutselig kan de begynne å le mens du irettesetter dem, og du kan bli litt satt ut. Din første reaksjon kan være å skjenne på dem enda kraftigere og forlange respekt.
Men visste du at de egentlig ikke prøver og fleipe med deg?
Stikk i strid med det vi ofte tror, et barn som kan begynne å le mens du irettesetter det, prøver ikke annet enn å unngå problemet. Vi snakker her om nervøs latter fordi de mangler kunnskap om å kontrollere følelsene og det problemet som de skapte på bakgrunn av det valget de tok.
“Hvis du ser at de kan begynne å le mens du kjefter på dem, er det fordi de er nervøse.”
Uten tvil, mor og far kan føle en stor frustrasjon over dette, fordi de føler seg litt mislykket med det de egentlig prøvde på, å korrigere en situasjon. Men, det er viktig å innse at det også er et annet mål i en slik situasjon: å lære barnet å kanalisere sin nervøsitet, med kjærlighet og masse tålmodighet.
Når du står overfor et slik utfordring, det viktigste er å ikke glemme det at din lille ikke vet hvordan de skal takle en diskusjon eller å ta ansvar for sin dårlige oppførsel eller handling.
Trekk pusten dypt og sett dere ned sammen og forklar hvorfor dette ikke var bra og hvordan de kan handle i en slik situasjon.
Hva kan du gjøre hvis du ser et barn begynne å le mens du irettesetter det?
Du tenker sikkert at det er et ganske betent emne siden de kan begynne å le mens også andre (lærere, familiemedlemmer eller andre voksne) irettesetter. Det som er sikkert er at vi må sette igang å korrigere vår egen reaksjon før vi forteller dem at de ikke skal gjøre sånn.
Første skritt er å forbli rolig. Hvis det er nødvendig, gå litt ut av situasjonen en stund og tenk over hva som skjedde. Etterpå, gå tilbake, klar for å snakke om hva de akkurat gjorde og gi dem den rettledningen de trenger. Kanskje du syns det er vanskelig, men det er et viktig og nødvendig tiltak.
“Forbli rolig og ikke la frustrasjonen din gå ut over barnet ved å være for hard”
Etter at du har snakket om dette, glem sinnet og irritasjonen din. Det er ganske inkonsekvent å forlange at de skal være rolige hvis ikke du selv klarer å styrer dine følelser.
Tips for mødre
Snakk rolig og vær seriøs, det er nøkkelen for å få til god kommunikasjon.
Ikke la deg bli med på deres spill, for alt i verden. Hvis barnet ditt vil klage på noe eller snakke om et bestemt emne, gi dem den samme oppmerksomheten som du selv ville ønsket å få.
Selvfølgelig, hvis det er din tur til innrømme en feil, vis dem at det kan gjøres enkelt ved å snakke helt ærlig.
Hvis du ikke klarte å kontrollere sinnet ditt, forklar dem det og si at du er lei deg for det. Fortsett å forklar for dem at det ikke er greit å begynne å le mens du irettesetter dem. Gi dem så rom for å forklare seg.
Ikke snakk med dem mens du fortsatt er sint, det vil bare forsterke deres frykt. Selvkontroll er grunnlaget for en bedre sammenhengende oppdragelse uten frykt og uten undertrykkelse. Å adlyde behøver ikke være det samme som undertrykkelse.
Selvfølgelig, vær også fleksibel. Lytt tålmodig og kom til en overenskomst. Hvis det ikke er noe som kan være til skade for dem eller noe som rett og slett ikke er bra for dem, la dem snakke. Be dem med kjærlighet om å ikke gjenta det da dette også er til det beste for dem.
Når forsvinner denne typen reaksjon?
Det er klart du kan føle deg forundret over denne reaksjonen fra din lille. Kanskje du helst skulle hatt en knapp å trykke på som kunne tatt bort alle disse problemene. Men, det beste du kan gjøre er å være tålmodig. Forbli rolig og fortsette med de anbefalingene vi har gitt deg. Hvis du blir en bedre person så vil også barnet ditt bli det.
“Tålmodighet er nøkkelen for å få til en passende oppdragelse”
Når det er sagt, hvis barnet ditt er kun ett eller to år gammelt og prøver og distrahere deg med en klem eller et kyss, ikke vær redd eller føl at de prøver å fleipe med deg. De vet bare ikke helt hvordan de skal håndtere følelsene sine og langt mindre andres følelser. Men, når de kommer over dette stadiet, samarbeid om å gjøre alt bedre med masse kjærlighet og forståelse.
Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.
- Sauter, D., Evans, B., Venneker, D., & Kret, M. (2018). How do babies laugh?. The Journal of the Acoustical Society of America, 144(3), 1840-1840. https://asa.scitation.org/doi/abs/10.1121/1.5068109
- Addyman, C., & Addyman, I. (2013). The science of baby laughter. Comedy Studies, 4(2), 143-153. https://www.tandfonline.com/doi/abs/10.1386/cost.4.2.143_1