Hvordan stimulere vitenskapelig tenkning hos barn
Å stimulere vitenskapelig tenkning hos barn har enorme fordeler. Ikke bare på akademisk nivå, men også i deres daglige liv og i deres personlige utvikling. Utviklingen av resonnement og logikk vil være avgjørende for å hjelpe dem med å løse problemene de står overfor og tilpasse seg de nye situasjonene de møter.
Når vi snakker om vitenskapelig tenkning, refererer vi ikke bare til det som har med vitenskap å gjøre (matematikk, natur, biologi, ingeniørfag, medisin, geometri). Vi snakker også om kapasiteten til å være autonom og løse problemene i det daglige.
Hvorfor er det viktig å stimulere vitenskapelig tenkning hos barn?
Som vi har sagt før, er det veldig viktig å stimulere denne typen tenkning hos de små. De er i full utvikling, og alt som gir dem kognitiv stimulering kommer til å være veldig positivt for deres akademiske utvikling og som autonome mennesker.
Så vi skal se på fordelene du gir barn når du stimulerer vitenskapelig tenkning.
- Forbedrer læring for å løse problemer i reelle situasjoner.
- Øker kapasiteten til observasjon og analyse hos barn om hva som skjer i deres miljø. Samtidig forbedrer det resonnementskapasiteten og fremmer konstruksjonen av mer komplekse ideer.
- Utvikler deres pedagogiske kapasitet og lar dem lære strategier for å komme opp med sine egne løsninger.
- Styrker barnets forhold til miljøet deres og måten de oppfatter det på.
- Hjelper til med å bygge opp egen læring.
- Forbedrer deres oppfatning av rom og deres forhold til det fysiske miljøet (former, deler, hele osv.).
Dette er bare noen av fordelene ved å stimulere vitenskapelig tenkning hos barna våre. Takket være dette vil de kunne møte og løse vanskelige situasjoner, og de vil kunne analysere fra forskjellige synsvinkler og ha et global syn på verden de lever i.
Hva bør du ta i betraktning for å stimulere vitenskapelig tenkning tilstrekkelig?
For at utviklingen av vitenskapelig tenkning skal være tilstrekkelig, må du ta hensyn til visse essensielle aspekter. Nedenfor ser vi på noen av dem:
- Bruk det i barnets daglige liv.
- Bruk logikk for å løse kompliserte situasjoner.
- Gi ferdighetene og teknikkene som er nødvendige for at barnet ditt skal kunne observere og analysere omgivelsene for å handle deretter.
- Oppfordre barn til å gjøre et forsøk, selv om de gjør feil. De må prøve løsninger, og hvis de ikke fungerer, må de endre dem. Å gjøre feil er en læringsmulighet, og vi må innpode dette konseptet hos barna våre.
Tips for å stimulere vitenskapelig tenkning hos barn
Vitenskapelig tenkning hjelper barn å relatere fakta, ideer og årsaker til deres virkning. Hvis vi bruker noen enkle fremgangsmåter i vårt daglige liv, vil vi hjelpe dem med å utvikle denne tankegangen, logikken og deduksjonen. Sånn sett, la oss se noen tips du kan bruke:
Oppmuntre nysgjerrigheten deres til verden
Vi må oppmuntre de små til å undersøke alle gjenstandene rundt dem, for å forstå hvordan ting fungerer og hva de er til. Dette betyr å la dem manipulere objektene og lage prøv- og feiltester for å realisere mekanismene som setter dem i bevegelse.
Fra de er små, bør foreldre tillate dem å manipulere alle slags gjenstander, inkludert forskjellige materialer, stoffer, leker osv. Selvfølgelig så lenge gjenstandene er trygge.
Først, gjennom berøring og syn, vil barna bestemme forskjellene mellom gjenstandene når det gjelder farger, former, størrelser. Samtidig vil de undersøke egenskapene og funksjonene deres. Når de vokser, kan du bruke noen husholdningsvitenskapelige eksperimenter for å analysere årsak-virkningsforholdet.
Still spørsmål for å oppmuntre interessen deres for ting
Det finnes veldig nysgjerrige barn som spør om og berører alt, mens andre ikke er så nysgjerrige. For sistnevnte må vi vekke interessen deres ved å stille dem spørsmål om verden rundt dem. Samtidig må vi oppmuntre dem til å undersøke for å finne en forklaring på alt de ikke forstår.
La dem praktisere og prøve å løse problemene de møter
Så lenge det ikke er farlig, bør vi la dem søke løsninger autonomt og følge kriteriene når det oppstår problemer når man manipulerer eller setter opp et objekt. Dette må alltid skje under tilsyn, og du bør være tålmodig og gi råd etter behov.
Bruk lek og fantasi
Du kan foreslå enkle utfordringer for dem å prøve å løse. For eksempel kan du også starte en historie og be dem om å fortsette den og forklare hva som skjer med karakterene, hvordan de tenker, hvordan de reagerer osv.
Bruk historier for å oppmuntre til vitenskapelig tenkning hos barn
Historier kan være et veldig godt verktøy for å oppmuntre til vitenskapelig tenkning hos barn. Først vil du lese historien for dem og deretter stille dem spørsmål for å utarbeide resonnementet og forståelsen deres.
Senere, når de er eldre, vil de mest sannsynlig prøve å finne svarene på spørsmålene de kan ha ved å konsultere og undersøke andre bøker osv.
Forsiktig veilede læringen deres
Når de står overfor et problem som de ikke vet hvordan de skal løse, ikke gi dem løsningen. Snarere kan du gi dem ledetråder eller stille spørsmål som vil føre dem til løsningen mens de tenker. På denne måten er det de som finner løsningen.
Som du kan se, er det veldig viktig at foreldre stimulerer vitenskapelig tenkning hos barna sine. Dette vil hjelpe dem med å ikke bare på det akademiske feltet, der det vil være veldig viktig, men også for dannelsen deres som uavhengige individer som er i stand til å løse problemene de møter.
Husk alltid at vi som foreldre er veiledere for denne læringsveien, og at vi med tålmodighet, kjærlighet og dedikasjon kan hjelpe barna våre til å bli flotte mennesker på alle områder.
Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.
- Torres, A. P. G., Montaña, J. E. C., & Herrera, J. M. R. (2008). El pensamiento científico en los niños y las niñas: algunas consideraciones e implicaciones. Universidad Distrital Francisco José de Caldas, Bogotá, Colombia MEMORIAS CIIEC, 22-29. http://www.cmaps.ucr.ac.cr/rid=1RXSFLGXR-263DBDX-1PR/pensamiento%20cientifico.pdf
- Furman, M. (2016). Educar mentes curiosas: la formación del pensamiento científico y tecnológico en la infancia: documento básico, XI Foro Latinoamericano de Educación. http://repositorio.minedu.gob.pe/handle/123456789/4776
- Sánchez Ortega, M. D. (2020). Las experiencias de aprendizaje en el desarrollo del pensamiento científico de niños y niñas de 3 a 4 años (Bachelor’s thesis, Universidad Tècnica de Ambato. Facultad de Ciencias Humanas y de la Educaciòn. Carrera de Educaciòn Parvularia). http://repositorio.uta.edu.ec/handle/123456789/31034