Hvordan oppdra barn som en enslig forsørger

Å oppdra barn i en enslig forsørger har mange utfordringer, da det involverer én forelder uten hjelp fra en partner. Lære mer.

Vurdert og godkjent av psykologen María Alejandra Castro Arbeláez.

Skrevet av Equipo Editorial

Siste oppdatering: 22 desember, 2022

Å oppdra barn som en enslig forsørger har mange utfordringer, siden det er en situasjon der alt ansvar faller på samme person. Det kan være like vanskelig for en alenemor som for en alenefar, men det finnes ingen manual for hvordan man skal opptre i disse tilfellene.

Det er vanlig i disse tider at denne typen familie eksisterer. Slik er det med kvinner som ønsker å ha barna sine alene, men det skjer også i andre tilfeller uten at det er deres eget valg, for eksempel i saker om separasjon eller skilsmisse.

Uansett er det komplisert å oppdra barn alene. Derfor, når det gjelder en alenemor eller en alenefar, er oppgaven enda mer kompleks. Det er imidlertid ikke umulig å oppdra barn riktig uten hjelp fra den andre foreldrefiguren.

Tips for å fremme godt foreldreskap til barn som en enslig forsørger

Oppdragelsen som begynner hjemme er den viktigste, så den bør ikke neglisjeres selv når vi er alene om denne oppgaven. Mange ganger krever disiplinering av et barn inngripen fra to foreldre; Det er også viktig at barn lever i en stabil familie som kan gi dem trygghet.

Selv om det ikke finnes noen oppskrift for å oppdra barn som en enslig forsørger, kan du dra nytte av noen tips som har fungert for andre familier og som sikkert er godkjent av eksperter. For å fortsette denne vanskelige prosessen, kan du legge merke til følgende anbefalinger.

• Prøv å ha harmoni og godhet blant familiemedlemmer med det formål å gjøre det lettere å kanalisere felles krav. Dette bidrar også til å kunne håndtere nødvendig informasjon om hva som skjer hjemme, da det vil være opp til oss å løse dem alene.

• Analyser beslutningene dine nøye fordi ansvaret som innebærer å ikke ha en annen person å konsultere kan føre til at vi gjør feil oftere hvis vi ikke tenker bedre gjennom ting.
• Tilbring tid med barna dine. Det er normalt at en forelder som er alene tar seg av flere ting samtidig. Derfor er det mulig at de må jobbe mer enn nødvendig og at fritiden deres ender opp med å bli dedikert til andre forpliktelser. Det er imidlertid viktig at du setter av en spesiell tid å dele med familien din.
• Prøv å være tolerant og tålmodig med situasjonen. Å være under samme mengde stress hele tiden kan få oss til å miste kontrollen, noe som kan føre til at du overfører frustrasjonen din til barna dine. Å ikke vite hvordan man skal handle i disse tilfellene fører ofte til at sinne tar overhånd; men før noen handling må du huske at barna dine ikke har skylden og at de ikke har noen å henvende seg til hvis du mishandler dem.
• Ikke vær redd for å be om hjelp. Det er sannsynlig at du til nå ikke har følt støtte fra noen andre, men det vil sikkert være noen som er villige til å hjelpe deg. Hvis problemet er økonomisk, finnes det statlige hjelpemidler som kan lindre denne situasjonen.
• Hvis det derimot er et psykologisk problem eller fysisk ubehag, sørg for å søke god støtte fra et familiemedlem eller spesialisert personell som kan hjelpe deg med å gjenopprette kontrollen over situasjonen.
• Sett klare regler. Kanskje på grunn av det faktum at barna dine ikke har intervensjon fra en annen person, drar de fordel av situasjonen ved å manipulere følelsene dine til deres fordel. Dette gir barna en slags kontroll over deg som forelder, enten det er bevisst eller ikke, og dette må konstant og fast unngås.
• For å sikre at disiplin og respekt råder, må det lages klare regler for sameksistens slik at barna føler at det er kontroll i hjemmet deres.
• Ta deg tid til å ta vare på deg selv. Vi vet at barna dine vil kreve mye av oppmerksomheten din, men det vil alltid være plass til deg selv. Å finne et øyeblikk til å slappe av og ta vare på helsen din er avgjørende for å oppnå riktig utvikling av følelser og relasjoner blant enslige forsørgere.

Enslige forsørgere, en økende trend

Antallet enslige forsørgere som eksisterer er på vei opp, og flertallet ledes av kvinner. Et annet kjennetegn knyttet til denne typen familie er økonomiske vanskeligheter, da dagens samfunnsmodell ofte krever inntekt fra to foreldre.

Av de nesten to millioner enslige forsørgerene i Spania i 2020 (5,4 % av alle husholdningene), hadde 1 006 000 et barn under 25 år. Og flertallet av disse husholdningene, 81,1 %, er under mors ansvar. Så vanskeligheter er vanlige i områder så følsomme som:

• Sysselsetting: Moren har vanskeligheter med å få jobb, og når hun gjør det, er det under prekære forhold. Deltidskontrakter og midlertidige kontrakter dominerer, noe som betyr lavere inntekt og færre ytelser som helseforsikring, pensjonisttilværelse, osv.
• Familie: Følgelig har de flere problemer med å forene arbeid, familie og privatliv, en situasjon de bare kan håndtere når de har støtte fra familie og venner. Barn av en enslig forsørger kan ha episoder med tristhet, isolasjon, aggressivitet og generelt atferds- og prestasjonsproblemer i skolemiljøet.
• Økonomi: Det er vanskelig å få endene til å møtes, betale for tjenester og møte uforutsette hendelser.
• Bolig: Ofte er alternativet leid bolig under forhold med juridisk sårbarhet på grunn av manglende betaling.
• Helse: De vanligste lidelsene på den tiden er depresjon, stress og angst. Også tristhet, frykt, sinne, usikkerhet og ensomhet.

Aleneforsørgere under pandemien

Pandemien betydde en økning i byrden til alle foreldre, men spesielt på skuldrene til mødre, som ble tvunget til å ivareta behovene til sine egne barn så vel som pårørende rammet av viruset, samtidig som de prøvde å ta vare på seg selv, håndtere økonomi og jobb samtidig.

Å være mor er en fulltidsjobb, noe som betyr at det er liten eller ingen tid til å slappe av utenom jobb og husholdningsansvar. Og pandemien forverret bare denne situasjonen ettersom mange kvinner måtte oppfylle sine arbeidsoppgaver hjemmefra samtidig som de tok seg av og underviste barna sine.

En rapport avdekket at psykiske plager økte blant kvinner og mer hos de som på grunn av alder, kjønn, familiestruktur, utdanningsnivå, etnisk opprinnelse og fysisk og/eller psykisk situasjon eller tilstand er mer sårbare som eneste forsørger.

Å ha disse hensynene i bakhodet vil bidra til å lindre vekt og angst til fordel for lykkeligere og følelsesmessig sunnere barn og ungdom.