Hvordan handle når barnet ditt sier at de er ubrukelige

Å være for beskyttende overfor barn bidrar ikke til utviklingen av deres selvtillit. Lær hvordan du skal handle når barnet ditt forteller deg at det er ubrukelig.

Skrevet og verifisert av psykologen Maria Fátima Seppi Vinuales.

Siste oppdatering: 28 desember, 2022

“Jeg kan ikke gjøre noe riktig”, “Jeg er dårlig til alt”, “Jeg er en taper”. Mange av disse setningene er en del av hverdagen til noen barn. I disse tilfellene ser vi på problemer med selvtillit eller et uttrykk for noe større. La oss se hva du kan gjøre hvis barnet ditt forteller deg at de er ubrukelige.

Hvordan opptre når barnet ditt forteller deg at de er ubrukelige

Når barnet ditt forteller deg at de er ubrukelige, utløses sannsynligvis noen alarmer. Det første vi antar er at de ikke har det bra eller at noe er galt med dem, men før du bekymrer deg, er det viktig å ta vare på det helt fra starten. La oss se på hvordan vi skal nærme oss problemet.

Lytt, still spørsmål og ikke ha noen antagelser

Det er viktig at du finner ut hvilke ideer de har, årsakene til at de tror de er ubrukelige, og hvor den tanken kommer fra. Prøv også å finne ut om det er en generell idé eller om de refererer til et bestemt aspekt. For eksempel, å bli ertet på skolen for ikke å ha gode fotballferdigheter er én ting, men at barnet ditt tror at de ikke er flinke til noe er en helt annen historie. Jo mer du øver på aktiv lytting, jo mer kan du hjelpe barnet ditt.

Forsterk deres prestasjoner og aksepter deres svakheter

Det er godt å gjenkjenne deres styrker, hva de er gode på og hva de gjør bra, samt områdene der de utmerker seg. På den annen side er det også nødvendig å hjelpe dem med å utvikle frustrasjonstoleranse. Vi har alle ting som vi ikke gjør bra, men som vi kan forbedre eller lære. Samtidig må vi også overføre meldinger der vi lærer dem at det ikke er nødvendig å være flink til alt, da det ville være umulig.

Hjelp dem med å finne bevis på at det de sier ikke er sant

Dette betyr ikke at du ugyldiggjør hvordan de har det, men snarere at du hjelper dem til å se på ting fra et annet perspektiv. For eksempel, når barnet ditt forteller deg at det er ubrukelig, kan du påpeke for dem at de er veldig nyttige hjemme, basert på gjøremål eller ansvar. For eksempel når de hjelper til med å gå tur med hunden, når de rer opp sengen, eller når de rydder på rommet sitt.

Hjelp dem med å finne nyanser

Det er også veldig nyttig å hjelpe barnet ditt med å finne nyanser. Det vil si å ikke tenke i termer av «alt eller ingenting» eller «alltid eller aldri». Du kan for eksempel si: “Kanskje du ikke vant dette spillet i dag, men du kan sikkert gjøre det bedre neste gang”.

Noen av disse ideene kan tilpasses ulike formater og aktiviteter som historier, spill og dynamikk. Barnets alder bør også alltid tas i betraktning, ettersom selvfølelsen utvikler seg.

Se opp for overbeskyttelse

Overbeskyttelse fortjener en spesiell del, siden det er to spesielle situasjoner: Før og etter.

• Før: Det skjer ofte at barnet ditt føler at det ikke vet hvordan det skal gjøre noe fordi miljøet ikke gjør det lett for dem. Alt er gjort av foreldrene deres for å beskytte og skjemme dem bort. Imidlertid begynner en følelse av inkompetanse å utvikle seg.
• Etterpå: Det vil si at når barnet ditt uttrykker hvordan de føler det, er det ikke en god idé å innta en proteksjonistisk holdning. Dette vil øke denne følelsen av verdiløshet. Det er viktig å følge dem og veilede dem om hva de kan gjøre, men oppmuntre dem til å kunne føle seg nyttige på egen hånd.

Hva du skal være oppmerksom på hvis barnet ditt forteller deg at det er ubrukelig

I tillegg til anbefalingene ovenfor, er det viktig å relativisere situasjonen. Det vil si at det er viktig at du forstår om det er noe som er situasjonsbestemt eller om det kan være en mer kompleks og varig sak. I det andre tilfellet kan barnet ditt håndtere blant annet angst, depresjon eller mobbing. Noen mulige indikatorer er følgende:

• De ønsker ikke å bli involvert i noen aktivitet.
• De har en nedslått holdning og tror at de ikke vil gjøre det bra før de har gjort et forsøk.
• De er for krevende og perfeksjonistiske
• De er veldig selvkritiske.

God selvtillit er velvære for livet

Å støtte barns selvtillit er nøkkelen til deres følelsesmessige utvikling. Konstruksjonen av selvfølelse er forbundet med mange elementer, ikke bare med bildet vi har av oss selv. Vi må også ta hensyn til erfaringene vi har på ulike områder, budskapene vi hører, og hva vi får tilbake i relasjonene våre.

Derfor er det alltid godt å se på oss selv i forhold til andre – spesielt når vi er foreldre eller rollemodeller – for å vite hvordan vi påvirker perspektivet til barn og andre mennesker.

Til slutt er det viktig å unngå å gjøre sammenligninger mellom familiemedlemmer. Hver person er verdifull og er i stand til å bidra med sine egne kvaliteter.