Hva er risikoen for fremfall av navlestrengen?
De fleste graviditeter blir fullbyrdet uten komplikasjoner, men det er mange risikoer under den lange prosessen. En av de vanskeligheter som et foster kan oppleve i livmoren, er fremfall av navlestrengen eller at den kommer i klem.
Legen vil være veldig opptatt av å unngå mulig fremfall av navlestrengen, noe som kan oppstå under graviditet eller fødsel.
Imidlertid er denne typen komplikasjoner vanligst under fødsel. De fleste er milde og har ingen konsekvenser. Det er anslått at et fremfall av navlestrengen forekommer i minst en av ti fødsler.
Hva forårsaker fremfall av navlestrengen?
Selv om det er vanligst i løpet av fødselen, kan fremfall av navlestrengen også forekomme i de siste månedene av svangerskapet. Jo mer aktiv babyen er, jo større er muligheten for at navlestrengen blir komprimert.
I noen tilfeller kan kompresjonen være midlertidig og ufarlig. Det er også mulig for den å forekomme i lange perioder uten å være farlig.
Navlestrengen blir ofte komprimert og strukket gjennom utviklingsprosessen. Denne bevegelsen, eller babyens, komprimerer ikke alltid strengen, men det kan skje.
Under fødselen er det mer vanlig for strekking og kompresjon som resulterer i forlengelse av navlestrengen.
Det er sjelden at babyens aktivitet inne i magen komprimerer snoren. Tidlige brudd av membraner er snarere en av hovedårsakene.
Dette skjer noen ganger nær fødsel, men når det skjer før den 32. uken, kan navlestrengskompresjon forekomme i så mange som 76% av tilfellene.
Navlestrengen blir vanligvis komprimert når den kommer ned i fødselskanalen før barnet. Det er derfor vanlig at denne typen kompresjon oppstår under fødselen.
Hva er risikoen for fremfall av navlestrengen?
Navlestrengen er livsnødvendig for barnet i mors livmor. Den er ansvarlig for å transportere næringsstoffer og oksygen til fosteret fra morkaken.
Følgelig, når navlestrengen komprimeres i lang tid, kan det føre til redusert blodgjennomstrømning og mangel på oksygen. Andre risikoer inkluderer:
- Endring i fostrets hjertefrekvens, spesielt relatert til variabel retardasjon. Dette betyr at babyens hjertefrekvens faller til under 115 slag i minuttet i lengre tid enn 10 minutter. Denne typen retardasjon er normal hvis den varer noen få minutter, men ikke mer enn 10.
- Endring i babyens blodtrykk.
- Tilstedeværelse og akkumulering av karbondioksid i blodet, som kan føre til respiratorisk acidose.
- Fare for hjerneskade, avhengig av hvor lenge oksygenmangelen varer.
- Andre helsekomplikasjoner forårsaket av mulige episoder av føtal hypoksi ettersom kompresjonen oppstår.
- Fosterdød.
Skader på fostrets helse forårsaket av fremfall av navlestrengen avhenger av hvor lenge kompresjonen varer. Hovedrisikoen er fra oksygenmangel, noe som til og med kan føre til døden.
Disse mulige komplikasjonene er sjeldne fordi leger er i stand til å overvåke og håndtere situasjonen.
Diagnose og behandling
For å diagnostisere en mulig navlestrengskompresjon før fødselen, kan en lege gjøre noen tester. De kan bruke en doppler eller en ultralyd. Uten disse testene er det umulig å oppdage mulige signaler om at det kan være kompresjon.
Når legen oppdager situasjonen, er hovedbehandlingen å anvende saltvannsløsning i livmoren.
Denne løsningen bør være ved romtemperatur for å lette presset på strengen. Denne prosedyren gjelder kun når fremfall oppstår under fødselen.
Når kompresjonen er mindre, og oppstår på en annen tid i løpet av svangerskapet, vil legen forsøke å øke oksygenforsyningen. Med andre ord gir legen moren oksygen for å øke blodstrømmen i navlestrengen.
Hvis situasjonen blir mer alvorlig, må barnets vitale tegn overvåkes.
Hvis barnet viser tegn på nød, eller hjerteslagsfall, kan det hende at det må tas mer drastiske tiltak. Avhengig av graviditeten, kan legen utføre et keisersnitt for å redde barnets liv.
Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.
- Moldenhauer, J. Prolapso del cordón umbilical. Manual MSD- Versión para profesionales. [En línea].
- Sayed Ahmed, Waleed & Ahmed Hamdy, Mostafa. (2018). Optimal management of umbilical cord prolapse. International Journal of Women’s Health. Volume 10. 459-465. 10.2147/IJWH.S130879
- Valenti, Eduardo A. Guía de procidencia de cordón. Revista del Hospital Materno Infantil Ramón Sardá. 2008, 27. [En línea] Disponible en:http://www.redalyc.org/articulo.oa?id=91211281005ISSN 1514-9838