Hva er ovarialt hyperstimuleringssyndrom?
Ovarialt hyperstimuleringssyndrom er en lidelse som forekommer hos kvinner som tar fruktbarhetsmedisiner. I stedet for å slippe ett egg per måned, blir eggstokkene “overbelastet”, og dette kan forårsake helseproblemer. Nedenfor skal vi gå gjennom virkningene av denne sykdommen.
Når de blir stimulert med medikamenter som HCG og GnRH-analoger, kan eggstokkene overstimuleres og gi en høyere respons enn normalt.
Som et resultat kan uønskede symptomer og konsekvenser forekomme. En av dem er en økning i permeabiliteten til blodkar og følgelig en oppsamling av væske i bukhulen.
Mellom 0,06% og 14% av kvinnene som får denne type behandling, lider av mildt ovarialt hyperstimuleringssyndrom. Moderate tilfeller reduseres til en prosentandel lavere enn 6%, mens alvorlige tilfeller, som kan være dødelige, bare når 2% av kvinnene som har fått behandlingen.
Risikofaktorer for ovarialt hyperstimuleringssyndrom
Kvinner som lider av ovarialt hyperstimuleringssyndrom har vanligvis normale karakteristikker, for eksempel en lav BMI, yngre enn 35 år, og har høyere østrogennivåer enn gjennomsnittet.
Denne tilstanden har også vært knyttet til andre medisinske tilstander, for eksempel polycystisk ovariesyndrom. Å lide av hypotyreose øker også sjansene for ovarialt hyperstimuleringssyndrom, i likhet med hypofysesvulst og trofoblastsykdom.
Symptomer
I milde tilfeller kan ovarialt hyperstimuleringssyndrom oppdages fra følgende symptomer:
- Mageforstyrrelse: Hevelse i magen. Det oppstår vanligvis etter overspising. Hvis ikke, kan det være en indikasjon på en sykdom.
- Smerter i magen: Hvis det er smerter i magen i tillegg til hevelse, må du snarest kontakte lege for å få sjekket deg.
- Vektøkning: Dette skjer vanligvis innen noen dager. En økning i østradiolnivåer forårsaker vanligvis dette symptomet og de foregående. Dette får væske til å lekke inn i magen og forårsake disse problemene.
Når det gjelder alvorlige tilfeller, kan konsekvensene være langt mer alarmerende. Dette er de viktigste:
- Hevelse og sterke magesmerter
- Nedsatt vannlating
- Pustevansker
- Torsjon av eggstokkene, med resulterende akutte smerter, anemi, kvalme, progressiv leukocytose, nyresvikt, leversvikt og pleuravæske.
Hvis pasientens tilstand forverres eller hvis syndromet ikke behandles i tide, kan skaden bli verre. I slike tilfeller kan det føre til spontanabort, ascites og cyster på eggstokkene.
Hvordan oppdages det?
For å diagnostisere ovarialt hyperstimuleringssyndrom utføres følgende medisinske tester: mage- eller vaginal ultralyd, røntgen av brystet, fullstendige blodprøver, elektrolyttprøver, urintester.
Behandling av ovarialt hyperstimuleringssyndrom
I milde tilfeller anbefales det at kvinnen hviler, inntar store mengder væsker og unngår koffein og alkohol. Å holde beina oppe kan være nyttig for å bli kvitt overflødig væske. Smertestillende kan foreskrives hvis man opplever smerter.
I moderate tilfeller blir kvinnen innlagt på sykehus. Målet er å tappe den oppsamlede væsken og unngå bivirkninger.
“Å lide av hypotyreose øker risikoen for ovarialt hyperstimuleringssyndrom, i likhet med hypofysesvulst og trofoblastsykdom.”
Hvis det ikke gis behandling, eller hvis dette syndromet ikke blir oppdaget i tide, kan pasienten til og med være i livsfare. Dette skyldes dannelse av blodpropp i blodomløpet, nyresvikt og luftveisproblemer forårsaket av oppsamlingen av væske i brysthulen.
I tilfeller med større alvorlighetsgrad, blir ikke bare pasienten tappet for væsker, men også medisinert intravenøst. Samtidig blir naturligvis hennes helsetilstand kontinuerlig evaluert.
Disse siste tilfellene er de mest sjeldne. Vanligvis løser tilstanden seg etter menstruasjon, eller oppdages i alle fall tidlig av spesialister.
Kan det forebygges?
Ja, ovarialt hyperstimuleringssyndrom kan unngås. Det er viktig å kommunisere jevnlig med fagpersonen som har ansvar for fruktbarhetsbehandling.
Ved det minste symptom kan han eller hun ta beslutningen om å redusere dosen av medikamenter eller å erstatte HCG med leuproline, en syntetisk analog av hormonet som genererer det.
Til slutt er det også viktig å ta hormonnivåanalyse og bekken-ultralyd for å oppdage mulig ovarialt hyperstimuleringssyndrom. Å holde kontroll på østradiolnivåer i kroppen er avgjørende for å forhindre ovarialt hyperstimuleringssyndrom.
