Mine hovedprioriteringer etter å ha blitt mor

05 september, 2018

Min hovedprioritering etter å ha blitt mor var, og er, mitt barn. Dets helse, dets lykke og dets velvære … Det er ingenting annet i hele verden som driver meg og presser meg til å fortsette med å kjempe for min lille.

Å være en mor driver meg videre selv når skjebnens vendinger hindrer meg fra å gå videre og teste min styrke, både fysisk og emosjonelt. Det finnes ingen søyle jeg ikke vil holde, og intet våpen jeg ikke kan svinge når det kommer til å ta meg sammen, kjempe og gå videre for mitt barn.

Mitt livsmål fokuserer på å sette en kurs mitt barn å ferdes trygt på, å tilby dem det beste jeg kan gi og lære dem å ha integritet. 

Min strategi er å tilby dem min kjærlighet, beskytte dem og hjelpe dem når de trenger meg.

Etter å ha blitt mor har jeg ikke kunnet ha noen andre prioriteringer.

Mine to viktigste prioriteringer

Mine hovedprioriteringer etter å ha blitt mor

Jeg har allerede nevnt min første prioritering etter å ha blitt mor. Nemlig mitt barn og alt som har å gjøre med deres emosjonelle og fysiske velvære. 

Den andre prioriteringen: Meg. Ikke meg som en selvstendig og selvopptatt person, men meg som en mor og å måtte endre på mine feil. Jeg jobber med å holde mitt barn unna å etterligne dem eller å oppleve dem selv når vi er sammen. 

Min regel nummer to handler om å vokse intellektuelt og å få kunnskap, slik at jeg kan hjelpe dem i fremtiden og besvare deres mest presserende spørsmål.

Jeg måler min personlige og emosjonelle forbedring ved denne standarden også.

Jeg vil være en kvinne som vet hvordan man ter seg med ydmykhet og uselviskhet, uten apatien og konkurranseinstinktet som er så vanlig i forretningsverdenen og kampen om suksess.

Jeg må lære å ikke se meg over skulderen, på andre. At ikke kun de som overgår meg bør bli sett på som mine likemenn. 

Jeg må gjøre mine handlinger mer humane. Lytte til menneskene jeg snakker med, ikke ville ytre mine egne meninger. Ta for meg uenigheter med respekt. Ikke alltid tenke nedsettende om de rundt meg for å kunne skille meg ut i mengden.

Jeg vil lære å ikke lyve og bære nag og jeg vil lære å tilgi. Jeg må kvitte meg med negative tanker og denne negative mentaliteten som gjør at jeg alltid tenker vondt om andre. At jeg sover med ett øye åpent. Og at jeg alltid forventer svik, selv fra noen som sitter rett ved siden av meg ved middagsbordet.

Dette er grunnen til at jeg må begynne å forberede meg selv nå. Jeg kommer til å trenge mange år til å bli en bedre person, moren som mitt barn fortjener. 

Min tredje prioritering etter å ha blitt mor

Mine hovedprioriteringer etter å ha blitt mor

Etter å ha blitt mor, ble alt mye mer komplisert. Før fødselen trodde jeg at jeg var forberedt på å takle smerten og trykke nok til å kunne bringe barnet inn i verden. Etter denne fødselen, forstår jeg at disse få timene med veer og smerte var bare starten.

Engasjement, innsats og konsistens er prinsippene som virkelig driver en mors vei, og de viser seg kun etter at barnet har blitt født. 

Med det sagt, etter å ha blitt mor, sammen med ofringene, fant jeg det som endte opp med å være kjærlighet ved første blikk og den fullstendige overleveringen av meg selv til noen som knapt visste hvem jeg var. 

Dette er grunnen til at min tredje og siste regel er å sørge for at denne lille som jeg ammer, koser, bader og tar hånd om, vet at jeg er mamma. I meg, ulikt alle andre på denne planeten, vil de finne en utstrakt hånd, en skulder å gråte på, et kompliment for å oppmuntre dem, tilgivelse, oppmuntring til å komme seg videre, og alt annet de trenger. Uansett tid eller sted.

Ingen i denne verden kan endre min mening eller bevege meg bort fra den veien jeg har foran meg. Det er mine tre hovedprioriteringer som jeg dedikerer forpliktelser, følelser og mot til.

Min første, andre og tredje regel er å kjempe med tenner og klør, gjennom tykt og tynt, for forholdet som startet mellom meg og mitt barn den dagen det ble født. 

  • Bowlby, J. (1986). Vínculos afectivos: formación, desarrollo y pérdida. Madrid: Morata.
  • Bowlby, J. (1995). Teoría del apego. Lebovici, Weil-HalpernF.
  • Garrido-Rojas, L. (2006). Apego, emoción y regulación emocional. Implicaciones para la salud. Revista latinoamericana de psicología, 38(3), 493-507. https://www.redalyc.org/pdf/805/80538304.pdf
  • Marrone, M., Diamond, N., Juri, L., & Bleichmar, H. (2001). La teoría del apego: un enfoque actual. Madrid: Psimática.
  • Moneta, M. (2003). El Apego. Aspectos clínicos y psicobiológicos de la díada madre-hijo. Santiago: Cuatro Vientos.