Du må aldri dra fra barna dine uten å gi beskjed
Mødre unngår ofte situasjoner som kan gjøre barna opprørte. En av de vanskeligste situasjonene er når man må dra fra barna. Selv om det ikke er lett, må du noen ganger forlate dem for en liten stund. Men du må aldri forlate dem uten å si ifra.
Som mor har du sannsynligvis måttet snike deg bort fra tid til annen: Listet deg av gårde etter en avledningsmanøver og forsvunnet uten å si ha det slik at barna ikke skal se deg dra og bli opprørte.
Å snike seg av gårde som en hemmelig spion bare for å dra på jobb eller handle er en uvane man burde stoppe med. Å gjøre slutt på dette vil være bra for hele familien.
Å dra fra barna uten å si farvel kan være en bjørnetjeneste
Når barna dine oppdager at du har dratt, vil de føle seg sviktet, ubeskyttet og triste, selv om det var akkurat dette du forsøkte å unngå.
Å ta farvel på en naturlig måte og la barna minne deg på å komme tilbake i god behold, vil gjøre denne situasjonen mindre traumatisk for barna og hele familien.
Etter hvert vil du være i stand til å legge bort de negative følelsene, som kanskje ligger i underbevisstheten, forbundet med å “forsvinne” uten å si ifra.
Du kan bruke velvalgte teknikker som vil gjøre det enklere for dere å si ha det, selv om barna kan ha problemer med å forstå det de første gangene.
Å gjøre det til en vane å ta farvel på en hyggelig måte bør være en del av barnas sosiale oppdragelse, og gradvis vil de bli vant til dette.
Det å forklare at du må dra burde være en del av din daglige kommunikasjon med barna frem til de blir vant med denne situasjonen. Til slutt vil du endelig slippe å bruke tusenvis av knep for å snike deg unna.
Send dem positive signaler
Mødre viser ofte at de føler seg triste når de må forlate barna, enten med ord eller kroppspråk. Hvis vi unngår å sende disse avslørende negative signalene, vil barna våre føle seg mer komfortable og trygge. Dette vil forenkle prosessen.
Legg vekt på at de vil være trygge. Gjenta hvem de skal være sammen med mens du er borte. Minn dem på at du kommer tilbake snart. Dette er den beste måten å få dem til å føle seg trygge på når du er borte.
Det bør alltid være en selvfølge at man skal ta farvel når man må dra fra barna. Barn tilegner seg ofte oppførselen til menneskene de er glad i, og dette er en god vane de bør lære seg.
Vi anbefaler deg å si noen gode ord og kanskje gi dem en leke eller lignende idet du må dra. Dette gir barna en god distraksjon når du er borte i tillegg til at de vil føle seg bedre.
Forsterk de positive signalene
Idet du kommer hjem igjen, kan du spørre hvordan de har oppført seg i løpet av dagen. Beskriv eller vis barna dine hva du har gjort mens du var borte. Dette vil motvirke dårlig oppførsel. De vil se at det var sant at du skulle komme tilbake, og det vil forsterke tryggheten og tilliten mellom dere.
Det er bra å belønne god oppførsel fra tid til annen. Dette kan bidra til å kontrollere uregelmessigheter forbundet med dårlig oppførsel.
Gjenkjenn følelsene dine
Å klargjøre at det er normalt å føle frykt, rastløshet og tilknytning vil gjøre at man føler seg forstått. Forklar at ditt fravær vil gi dere muligheten til å gjøre forskjellige ting, men at du alltid vil komme tilbake og være der for å gi kjærlighet og forståelse.
Å bagatellisere følelsene deres vil forlenge barnas sinne og lidelse. Husk at vi som voksne har kontroll over situasjonen, og at vår plikt som mødre er å hjelpe dem når de trenger vår støtte.
Tips for hvordan du kan gjøre øyeblikket mindre traumatisk
Nedenfor kan du se noen råd for hvordan du burde dra fra barna og gjøre dette øyeblikket til noe naturlig:
- Behold roen
- Ikke bruk for lang tid
- Vis kjærlighet
- Minn dem på at du vil komme tilbake
- Fortell dem hvem som skal passe på dem mens du er borte
- Foreslå aktiviteter som de kan gjøre når du er borte: for eksempel lage en tegning til deg eller plukke opp leker, etc.
- Minn dem på hvor viktig det er å oppføre seg bra
- Gi belønning for god oppførsel og holdninger
- Hør på dem hvis noe plager dem
- Gi betryggende svar på spørsmålene deres
Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.
- Bowlby, J. (1986). Vínculos afectivos: formación, desarrollo y pérdida. Madrid: Morata.
- Bowlby, J. (1995). Teoría del apego. Lebovici, Weil-HalpernF.
- Garrido-Rojas, L. (2006). Apego, emoción y regulación emocional. Implicaciones para la salud. Revista latinoamericana de psicología, 38(3), 493-507. https://www.redalyc.org/pdf/805/80538304.pdf
- Marrone, M., Diamond, N., Juri, L., & Bleichmar, H. (2001). La teoría del apego: un enfoque actual. Madrid: Psimática.
- Moneta, M. (2003). El Apego. Aspectos clínicos y psicobiológicos de la díada madre-hijo. Santiago: Cuatro Vientos.
