De forskjellige typene sosialisering

Gjennom livet lærer folk mens de kobler til andre og lærer om kulturen deres. Det er ulike typer sosialisering der vi gjør dette. Dette inkluderer for eksempel familier, skoler og mer.

Skrevet og verifisert av pedagogen María Matilde.

Siste oppdatering: 05 desember, 2022

Det finnes ulike typer sosialisering, avhengig av hvor vi er eller hvilket stadium av livet vi er i. I denne artikkelen skal vi snakke om primær, sekundær og tertiær sosialisering.

Typer sosialisering

Sosialisering er prosessen der folk lærer de sosiokulturelle elementene i miljøet sitt. Det innebærer å internalisere normene og verdiene i samfunnet og kulturen, og legge dem til din egen personlighet.

Sosialisering skjer gjennom konstant interaksjon med mennesker i de forskjellige sosiale institusjonene som utgjør samfunnet. Faktisk er familie og skole de første stedene hvor vi lærer hvordan vi kan være en del av samfunnet.

Som vi sa tidligere, er denne typen sosialisering avhengig av ulike sosiale institusjoner. Noen av disse er for eksempel familie, skole og media. De avhenger også av aldersgruppen eller livsfasen de er i.

Typer sosialisering: primær, sekundær og tertiær

Primær sosialisering

Du kan si at primær sosialisering er det viktigste siden det er det første stadiet du går gjennom i barndommen. Det er barnas introduksjon til samfunnet, og hva de vil basere alle andre sosiale interaksjoner på.

I primær sosialisering internaliserer de en sosial «objektiv verden». Her er familien den viktigste sosialiseringsagenten.

Familiekjernen tar seg av barnas fysiske behov. Det er også der barna utvikler seg og vokser. På denne måten utvikler de seg på det kognitive, sosiale, psykologiske og personlige plan. I tillegg danner de visse atferdsmønstre.

Hovedkarakteristikken ved primær sosialisering er at den påvirker barnas sosio-evolusjonære utvikling. Selv om det gjenspeiler familiens egenskaper, er det relatert til faktorer som sosioøkonomisk nivå, utdanningsnivå, religiøse, moralske og sosiale verdier.

Sekundær sosialisering

Sekundær sosialisering kommer deretter. Når personen allerede er sosialisert, går de inn i en ny del av samfunnet. Faktisk er dette inngangen til den akademiske verden, og det er en viktig endring for folk. Nå er skolen den viktigste sosialiseringsagenten.

Skole innebærer å lære og internalisere sosiale normer og verdier. De forsterker, og noen ganger går de imot, det du lærer i primær sosialisering. Skolen er den formelle rammen hvor du lærer kultur, autoritet og hierarkier, og visse atferdsmønstre.

Sekundær sosialisering og jevnaldrende

Skolen er der sosiale relasjoner utvikles og jevnaldrende grupper dannes. Disse består av venner og skolekamerater. Barn vil begynne å tilbringe mer tid med vennene sine, noe som også gjør dem til den viktigste sosialiseringsagenten.

Likemannsgrupper gir muligheten til å dele hobbyer, og er en nøkkelkilde til medfølelse og forståelse. Jevnaldrende grupper er også det viktigste stadiet for å skape deres identitet og personlighet.

Jevnaldrende grupper dannes som en subkultur som har sterke lojaliteter, egne koder, mote og måter å oppføre seg på. I gruppen ønsker barna ofte å være selvstendige og autonome, hovedsakelig mot foreldrene sine.

I tillegg til skolen og vennene deres, er media veldig sterkt. Takket være teknologi og sosiale nettverk er informasjon lett tilgjengelig. Du kan enkelt se moter, verdier og livsstiler som folk med mye innflytelse fremmer.

Tertiær sosialisering

Noen forfattere snakker om en tredje type sosialisering hos mennesker, som begynner med alderdom og fortsetter etter pensjon. Faktisk er dette fordi deres rutiner og daglige sosiale interaksjoner endres.

På den annen side sier andre forfattere at tertiær sosialisering skjer med mennesker som ikke er en del av den sosiale normen. For eksempel skjer dette hos mennesker som begår forbrytelser og er i fengsel. Der må de sosialisere seg på nytt for å reintegrere seg i samfunnet.

Til slutt er de sosiale aktørene som har ansvaret for det de kompetente og profesjonelle myndighetene som er en del av fengslene. Dette inkluderer psykiatere, leger, psykologer, sosialarbeidere og andre.