Astmabehandling hos barn: Det du burde vite

Når vi har et akutt astmaanfall, er det viktigste å behandle hypoksemi, som er et lavt oksygeninnhold i blodet.
Astmabehandling hos barn: Det du burde vite
Sara Viruega Encinas

Skrevet og verifisert av farmasøyten Sara Viruega Encinas.

Siste oppdatering: 22 desember, 2022

Astma er en av de hyppigste kroniske sykdommene i barndommen. Det er et folkehelseproblem som har økt i løpet av de siste årene og fører til forbruk av store mengder medisiner. I denne artikkelen vil vi derfor fokusere på det du bør vite om astmabehandling hos barn.

Hva er astma?

I følge Norges Astma- og Allergiforbund, er astma “en kronisk betennelses- eller irritasjonstilstands i luftveiene. Astma kan føre til gjentatte episoder med hoste, tetthet i brystet, tung pust eller surkling, særlig om natten eller tidlig morgen. Mellom episoder med forverring kan pusten være normal.”

De vanligste symptomene på et astmaanfall er følgende:

  • Tungpustethet.
  • Åndenød.
  • Hoste.
  • Ubehag i brystet.
  • Hindring av luftveiene.
  • Bronkial hyperreaktivitet.
  • Betennelse i luftveiene.

Astmabehandling hos barn

Astmabehandling er generelt delt i to store blokker. På den ene siden har vi behandlingen av akutte kriser og på den andre den kroniske vedlikeholdsbehandlingen. Hovedmålene for astmabehandling hos barn er:

Astmabehandling hos barn: Det du burde vite
  • Å redusere og prøve å eliminere kroniske symptomer.
  • Forhindre utbruddet av akutte kriser.
  • Å unngå mest mulig bruk av medikamenter og bivirkningene av dem.

De vanligste medisinene som brukes i behandling av astma hos barn er:

  • Bronkodilatorer, for symptomlindring.
  • Antiinflammatorisk, for å kontrollere sykdommen.

Behandling av et akutt astmaanfall

Når vi står overfor en akutt krise, endres målene for behandlingen, og det viktigste er å behandle hypoksemi; reduksjonen av oksygeninnhold i blodet. Faktisk er dette den første vurderingen som er utført hos et barn som presenterer en astmatisk krisesituasjon.

For å utføre vurderingen av deltrykk av oksygen i arteriell blod, bruker leger en pulsoksymeter som måler oksygenmetning. Avhengig av resultatene kan de dermed klassifisere krisen etter dens alvorlighetsgrad:

  • Mild: O2-metning er større enn 94%.
  • Moderat: O2-metning er mellom 91% og 94%.
  • Alvorlig: O2-metning er mindre enn 91%.

De klassifiserer det som hypoksemi når partielt trykk av oksygen i arterielt blod synker under 91% eller 60 mmHg. I disse tilfellene bør barnet henvises raskt til et sykehus. Det samme gjelder når det er fare for komplikasjoner, en historie med høy risiko eller mangel på respons på behandlingen.

I tilfelle en akutt krise, er behandlingen som brukes som det første alternativet administrering ved inhalering av beta-2-adrenerge medisiner. De administreres med et kammerinhalatorsystem eller med en forstøver. Det mest brukte stoffet er salbutamol. Andre alternativer kan være ipratropiumbromid eller kortikosteroider.

Astmabehandling hos barn: Det du burde vite

Administrering av oksygen er nødvendig for alle pasienter med en oksygenmetning på under 94%. Derfor må de henvises til et sykehus for å bli sjekket og kontrollert grundigere.

Vedlikeholdsbehandling av astma hos barn

Når vi snakker om kronisk vedlikeholdsbehandling, er det veldig viktig å ta hensyn til barnets alder. Generelt vurderer leger, bortsett fra farmakologisk behandling, muligheten for immunterapi, og deres utdanning legger spesiell vekt på håndtering av sykdommen og anfall.

Som vi nevnte før, under behandlingen av astma hos barn, må vi unngå et kroniske inntak av medikamenter så mye som mulig. Man må starte med en grunnleggende behandling som om nødvendig kan økes gradvis.

De mest brukte medisinene som vedlikeholdsbehandling av astma er inhalerte kortikosteroider, for eksempel budesonid eller flutikason. Det er viktig å kontrollere kortikosteroiddoser for å unngå uønskede bivirkninger. Hvis du må øke dosen, anbefales det å kombinere dem med bronkodilatorer.

Husk at de fleste astmaanfall hos barn under 3 år skyldes virusinfeksjoner. Symptomene forsvinner uansett behandling, så du bør ikke misbruke unødvendige medikamenter som kan forårsake mer skade enn fordeler.


Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.


  • Escribano Montaner, A., Ibero Iborra, M., Garde Garde, J., Gartner, S., Villa Asensi, J., & Pérez Frías, J. (2003). Protocolos terapéuticos en asma infantil. Protocolos Diagnóstico-terapéuticos AEP. Neumología y Alergia. Madrid: Asociación Española de Pediatría, 187-210.
  • Laita, J. C., Fernández, J. D. B., Montaner, A. E., Benítez, M. F., de la Rubia, S. G., Garde, J. G., … & Martínez, C. P. (2007, September). Consenso sobre tratamiento del asma en pediatría. In Anales de Pediatría (Vol. 67, No. 3, pp. 253-273). Elsevier Doyma.
  • de Arriba Méndez, S., Pellegrini Belinchón, J., Ortega Casanueva, C. (2016). Tratamiento del niño asmático. Pediatr Integral; XX (2): 94-102.

Denne teksten tilbys kun til informasjonsformål og erstatter ikke konsultasjon med en profesjonell. Ved tvil, konsulter din spesialist.