9 spørsmål om in vitro-fertilisering
Siden 1970-tallet har unnfangelsen av et barn utenfor livmoren vært en realitet. Faktisk er dens frekvens slik at vi allerede har mistet synet av omfanget av den forbløffende oppdagelsen av Robert Edwards og hans kolleger. I dag kommer millioner av barn til verden takket være fremskritt innen reproduksjonsmedisin. Det er anslått at mellom 1 og 3 % av levendefødte i Europa og USA ble unnfanget ved in vitro-fertilisering (IVF). Drømmen om å være forelder kan gå i oppfyllelse og derfor ønsker vi i dag å svare på de 9 oftest stilte spørsmålene om in vitro-fertilisering!
In vitro-fertilisering, 40 år som oppfyller drømmer
I 1978 kom Louise Brown, den første “prøverørsbabyen”, unnfanget i laboratoriet ved IVF, til denne verden. Derfra begynte historien å endre seg for mange familier, og drømmen deres om å bli foreldre gikk i oppfyllelse.
Vi vet at ethvert lovende alternativ fører med seg frykt og tvil, og det er derfor vi skal svare på de hyppigste spørsmålene om prøverørsbefruktning som dukker opp blant familier. Med informasjon er det mulig å ta mer bevisste og kloke beslutninger.
1. Hva er in vitro fertiliseringsteknikken?
IVF er en svært kompleks assistert befruktning (AF) teknikk, som spesifiserer tre grunnleggende trinn i reproduksjon :
- Å få den modne oocytten (mors kjønnscelle), fra aspirasjonen av den pre-ovulatoriske follikkelen til kvinnens eggstokk.
- Befruktning av oocytten av sædcellene (faderlig kjønnscelle): dette gir opphav til egget eller embryoet.
- Overføringen av embryoet inn i livmorhulen for å fullføre svangerskapet.
På denne måten er reproduktive medisinspesialister ansvarlige for å utføre et nøkkeltrinn for å skape liv når det ikke er mulig å gjøre det naturlig.
2. Når bør par vurdere dette alternativet?
AF-teknikker, spesielt IVF, er effektive alternativer for å bli gravid i de tilfellene hvor det er vanskeligheter med å oppnå det. Og disse kan være medisinske problemer, for eksempel infertilitet, eller sosiale problemer, for eksempel enslige forsørgere.
Det viktigste er å konsultere en spesialist i assistert befruktning slik at de kan vurdere hvert enkelt tilfelle spesielt og foreslå den mest hensiktsmessige metoden.
3. Hvor sannsynlig er det at denne teknikken blir vellykket?
Generelt er sjansene for å bli gravid naturlig rundt 20 % i et ungt, sunt par, men i medisin er ikke spørsmålet matematisk. Faktisk, med påfølgende forsøk, synker denne prosentandelen måned for måned.
Når det gjelder IVF, avhenger suksessraten av mange faktorer, inkludert mors alder. I følge data fra National Institute of Health and Care Excellence i Storbritannia, er IVF-fødselsraten rundt 20 % når moren er 38 år og synker til 5 % når hun fyller 42 år.
Av denne grunn anbefaler det britiske instituttet å utføre minst 3 IVF-sykluser før man vurderer en endring i strategi.
4. Er in vitro-fertilisering trygt for mor og baby?
IVF er en prosedyre som er trygg nok til å utføres i tilfelle ønske om å oppnå morskap.
Når det gjelder mors helse, har det blitt postulert hypoteser om risikoen for bryst-, eggstokk- og endometriekreft som en konsekvens av de høye nivåene av østrogener som mottas for stimulering av eggløsning. Mangelen på prospektive og godt utformede kliniske studier til dags dato gjør det imidlertid umulig å påstå dette.
Når det gjelder babyen, er bevisene om risikoen for å lide av en fremtidig helsetilstand heterogene og ganske kontroversielle.
Noen befolkningsstudier har vist at disse ungdommene har en litt økt risiko for genetiske lidelser sammenlignet med naturlig unnfangede barn. Dette kan også være knyttet til mors mangel på fruktbarhet, så det kreves mer spesifikke studier for å etablere en årsakssammenheng.
5. Kan genetiske defekter påvises i embryoer før implantasjon?
Det er en screeningteknikk for genetiske defekter som kan utføres i embryoer før de implanteres. Målet er å unngå å implantere et egg med et unormalt antall kromosomer (aneuploidi), men ikke å diagnostisere noen spesifikk helsetilstand.
Faktisk er denne teknikken reservert for de parene som har økt risiko for å bli gravid med denne typen genetisk lidelse. For eksempel mor med høy alder (fra 35 år) eller historie med gjentatte spontanaborter, selv om sistnevnte tilstand er omstridt.
6. Vil jeg få tvillinger hvis jeg velger in vitro-fertilisering?
For tiden er avanserte teknikker tilgjengelig som tillater implantasjon av færre embryoer, men av høyere kvalitet. Dette gjør det mulig for en kvinne å gjennomføre en enkelt graviditet (av ett embryo) med normal behandling.
I tilfeller der mer enn ett egg skal implanteres, er det anbefalte maksimum 4 embryoer per IVF-syklus, avhengig av mors alder.
7. Hva skjer med ikke-implanterte embryoer?
Embryoer som ikke er implantert kan reserveres til forskjellige formål:
- Kryokonservering for fremtidig implantasjon.
- Donasjon til reproduktive formål.
- Donasjon til forskning innen reproduksjonsmedisin til spesialiserte sentre.
Alle de beskrevne alternativene krever samtykke fra forelderen(e), og dette samtykket må fornyes fra tid til annen. Etter perioden fastsatt ved lov for bevaring av eggene, opphører prosessen.
8. Jeg har ikke en partner, men jeg vil bli mor, er det mulig å få tilgang til befruktning med donor?
Selvfølgelig, og loven om assistert reproduksjon som styrer i Norge godkjenner konfidensiell donasjon av kjønnsceller ( oocytter eller sædceller) eller pre-embryoer. Derfor, når det gjelder en enslig mor eller enslige forsørgere, er dette alternativet gyldig for å bli gravid.
9. Er det en aldersgrense for IVF?
Generelt sett er det ingen juridisk eller etisk grense for morskap. Anbefalinger fra vitenskapelige samfunn støtter ikke graviditet til meget avanserte aldre, da dette øker risikoen for sykdommer i svangerskapet. For eksempel preeklampsi, svangerskapsdiabetes eller placentaproblemer.
Derfor fraråder Spanish Fertility Society bruk av IVF hos kvinner over 50 år.
Ikke gi opp drømmen om å bli mamma!
Som du kan se, kan morskap være mulig gjennom IVF. Hvis du er klar til å prøve det, ta kontakt med de spesialiserte sentrene i byen din og begynn å gjøre drømmen din om å bli mor til virkelighet.
Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.
- In Vitro Fertilization. A Comprehensive Guide. Springer New York Heidelberg Dordrecht London. 2012. ISBN: 978-1-4939-4217-6
- Bruna Catalán I, Coroleu Lletget B. Lo esencial en medicina reproductiva. Elsevier España. 2016. ISBN: 978-84-9113-098-7
- Eskew AM, Jungheim ES. A History of Developments to Improve in vitro Fertilization. Mo Med. 2017 May-Jun;114(3):156-159. PMID: 30228571; PMCID: PMC6140213. Disponible en: https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC6140213/
- Fishel S. First in vitro fertilization baby-this is how it happened. Fertil Steril. 2018 Jul 1;110(1):5-11. doi: 10.1016/j.fertnstert.2018.03.008. Epub 2018 Jun 13. PMID: 29908772. Disponible en: https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/29908772/
- Society for Assisted Reproductive Technology website. Frequently asked questions. [Internet] https://www.sart.org/patients/frequently-asked-questions/
- National Institute for Health and Care Exelence website. The importance of 3 full cycles of IVF. 2014. [Internet] https://www.nice.org.uk/news/blog/the-importance-of-3-full-cycles-of-ivf
- Ethics Committee of the American Society for Reproductive Medicine: Oocyte or embryo donation to women of advanced age: a committee opinion. Fertil Steril. 2013; 100: pp. 337-340.
- Carolan M: Maternal age>/=45 years and maternal and perinatal outcomes: a review of the evidence. Midwifery 2012; 29: pp. 479-489. Disponible en: https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/23159159/
- Brinton LA, Scoccia B, Moghissi KS, Westhoff CL, Niwa S, Ruggieri D, et. al.: Long-term relationship of ovulation-stimulating drugs to breast cancer risk. Cancer Epidemiol Biomarkers Prev. 2014; 23: pp. 584-593. Disponible en: https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/24700523/
- Hansen M: Assisted reproductive technology and birth defects: a systematic review and meta-analysis. Hum Reprod. 2013; 19: pp. 330-353. Disponible en: https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/23449641/
- Ley 14/2006, de 26 de mayo, sobre técnicas de reproducción humana asistida. Disponible en: https://www.boe.es/buscar/act.php?id=BOE-A-2006-9292