6 myter om tannpuss
Å ta hensyn til tannhygiene fra barndommen er avgjørende for å nå voksen alder med en sunn munn. Men det er flere myter om tannpuss som kan forvirre foreldre når det kommer til å ta vare på tennene til de små.
Feilinformasjon er en begrensende og skadelig helsefaktor. Tvert imot hjelper det å være tydelig på hva vi skal gjøre og ikke gjøre oss til å ta bedre beslutninger.
I denne artikkelen skal vi fortelle deg 6 myter om tannpuss som du bør for å ta bedre vare på barnas munn. Fortsett å lese!
Myte 1: Å pusse melketenner er ikke viktig
Mange foreldre tror at fordi melketennene skal byttes ut så er de ikke verdt å ta vare på. Sannheten er imidlertid at disse tannelementene spiller en svært viktig rolle i utviklingen og helsen til barnet.
På den ene siden tjener midlertidige tenner til at munnen skal kunne utføre sine funksjoner uten problemer: Tygging, spising og snakking. På den annen side hjelper deres tilstedeværelse i munnen til å spare den nødvendige plassen for de permanenet tennene og hjelper til med å lede deres korrekte utbrudd.
Så hvis melketenner blir syke eller faller ut for tidlig, kan fremtidige malokklusjoner oppstå.
Til slutt fyller disse brikkene en veldig viktig sosial rolle, ettersom aspektet ved smilet hjelper barn til å samhandle med andre uten komplekser eller skam. Av denne grunn må omsorgen deres begynne allerede før tennene vises i munnen med riktig hygiene av tannkjøttet etter mating.
Etter at den første tannen har kommet ut, er det på tide å begynne å pusse. Det bør brukes en barnevennlig børste med myk bust og en tannkrem med en fluordose som er tilpasset barnets alder.
Voksne har ansvar for å pusse tennene til barnet kan gjøre det selv, noe som skjer mellom 6 og 8 år. Da må foreldre følge med og føre tilsyn slik at teknikken er riktig.
Kontroller hos tannlegen fra barnets første leveår bidrar til å holde munnen frisk. Under disse kontrollene gjennomgår fagpersonen tilstanden til den lilles tannhelse og gir råd til foreldrene om riktig pleie av munnen deres hjemme.
Myte 2: Det er nok å pusse tennene en gang om dagen
Dette er en annen av mytene som kan gi problemer i tilstanden til et barns munnhelse, da det er best å pusse tennene minst 2 ganger om dagen: når du står opp og før du legger deg om kvelden.
Med 2 eller 3 børstinger hver dag, spres bakterieplakken som er avsatt på tannoverflatene. Derfor unngås deres oppsamling og produksjon av syrer som er ansvarlige for hull.
Dessuten bør tannpussen ta ca. 2 minutter. Foreldre kan finne det nyttig å synge en sang mens de pusser eller velge børster med tidtakere.
Myte 3: Barn bør ikke bruke tannkrem
Troen på at det ikke er nødvendig for barn å bruke tannkrem er en annen av mytene om tannpuss som er hørt ofte.
Sannheten er at eksperter i flere år anbefalte å ikke bruke fluorholdige tannkremer hos barn under 2 år. Men foreløpig er den generelle anbefalingen å begynne å bruke en fluortannkrem så snart pusseringen begynner. Selvfølgelig må du være oppmerksom på konsentrasjonene av dette elementet i produktet og bare bruke den nødvendige mengden.
For mye tannkrem kan føre til fluoroseproblemer, og derfor bør voksne ta ut tannkrem i passende mengder for hver alder.
I følge American Dental Association (ADA) bør du bruke tannkrem i henhold til følgende anbefalinger:
- Hos barn fra 0 til 3 år bør en liten klatt av produktet plasseres på børsten, mindre enn et riskorn.
- Hos spedbarn fra 3 til 6 år er mengden pasta som skal brukes på størrelse med en ert. I denne alderen bør barn oppmuntres til å spytte ut alt etter børsting.
- Hos personer over 6 år er dosen av pasta som skal brukes omtrent 1 centimeter.
Dette er de generelt foreslåtte dosene, som kan variere litt avhengig av tilfellet. I alle fall er det best om tannlegen gir råd til hver familie om dette og andre aspekter ved hygiene, avhengig av barnets risiko for tannråte og hull.
Myte 4: Hvis munnvann brukes, er det ikke nødvendig å pusse tennene
Børstens bust er det eneste som er i stand til å feie og spre bakteriell plakk, og derfor er tannbørster viktige når det kommer til munnhygiene.
Bruken av munnvann kan gi noen ekstra fordeler, for eksempel reduksjon av mikroorganismer eller ekstra bidrag av fluor for å forhindre hull.
Bruk av tannbørste bør aldri erstattes av munnvann, og faktisk er behovet for disse produktene etter barnetannlegens skjønn.
Myte 5: Å pusse tennene renser alle tannoverflater
Det er sant at en god tannpuss må nå alle sidene av alle tennene i munnen. Derfor renser busten de indre, ytre og okklusale overflatene. Men de interdentale områdene kan ikke nås med børsten. Så for å kunne rense dem riktig, må du ty til bruk av tanntråd eller spesielle børster designet for dette formålet.
Med tanntråd fullføres hygienen til tennene og bakterieplakken og matrester som samler seg elimineres.
Myte 6: Du må pusse tennene hardt
Det er en tro på at jo mer energiske rensebevegelsene er, desto bedre blir resultatene. Men dette er ikke slik.
En rask, kraftig og grov børsting klarer ikke bare å eliminere bakterier på riktig måte, men sliter også på tannoverflaten og traumatiserer tannkjøttet.
Kontrollerte, presise og jevne bevegelser er mindre skadelige og mye mer effektive. Børsting må være bevisst for å rengjøre hvert hjørne av munnen på riktig måte uten å skade strukturene.
Hjelp fra en pediatrisk tannlege
Å ta vare på munnhelsen er en oppgave som begynner fra barndommen. Å hjelpe de små i hjemmet med å innlemme sunne vaner fra en tidlig alder er ansvaret til de voksne som tar seg av dem.
Av denne grunn er det viktig at du er forsiktig med informasjonen som kommer fra internett eller fra familie og venner. I dag er det vanlig å finne hjemmemedisiner eller myter om pleie av munnen som, som du har sett, kan være skadelige.
Nøkkelen til å gi god munnhelse til små er å besøke pediatrisk tannlege ofte. Med tannlegebesøk, ansvar, og riktig informasjon vil barnas smil være i gode hender.
Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.
- Holmgren, C., & Benzian, H. (2018). Global recommendations to prevent tooth decay must be evidence-based. Eastern Mediterranean Health Journal, 24(10), 973.
- Thornton-Evans, G., Junger, M. L., Lin, M., Wei, L., Espinoza, L., & Beltran-Aguilar, E. (2019). Use of toothpaste and toothbrushing patterns among children and adolescents—United States, 2013–2016. Morbidity and Mortality Weekly Report, 68(4), 87.
- Walsh, T., Worthington, H. V., Glenny, A. M., Appelbe, P., Marinho, V. C., & Shi, X. (2010). Fluoride toothpastes of different concentrations for preventing dental caries in children and adolescents. Cochrane database of systematic reviews, (1).
- Arrieta-Vergara, K. M., González-Martínez, F., & Luna-Ricardo, L. (2011). Exploración del riesgo para fluorosis dental en niños de las clínicas odontológicas universidad de Cartagena. Revista de salud pública, 13, 672-683.
- Acosta-Andrade, A., David-Solórzano, J., Pico-Sornoza, A., Sinchiguano-Quinto, K., & Zambrano-Torres, J. (2021). Correcto cepillado dental en niños: Artículo de revisión bibliográfica. Revista Científica Arbitrada en Investigaciones de la Salud GESTAR. ISSN: 2737-6273., 4(7), 2-22.
- Soria-Hernández, M. A., Molina, N., & Rodríguez, R. (2008). Hábitos de higiene bucal y su influencia sobre la frecuencia de caries dental. Acta pediátrica de México, 29(1), 21-24.
- Pita-Fernández, S., Pombo-Sánchez, A., Suárez-Quintanilla, J., Novio-Mallón, S., Rivas-Mundiña, B., & Pértega-Díaz, S. (2010). Relevancia clínica del cepillado dental y su relación con la caries. Atención primaria, 42(7), 372-379.
- Solis, G., Pesaressi, E., & Mormontoy, W. (2020). Tendencia y factores asociados a la frecuencia de cepillado dental en menores de doce años, Perú 2013-2018. Revista Peruana de Medicina Experimental y Salud Pública, 36, 562-572.