Ubetinget kjærlighet, evig kjærlighet: En mors kjærlighet

Ubetinget kjærlighet, evig kjærlighet: En mors kjærlighet
Leticia María Fernández Gutiérrez

Skrevet og verifisert av psykopedagogen Leticia María Fernández Gutiérrez.

Siste oppdatering: 21 desember, 2022

Av alle typer kjærlighet er en mors kjærlighet den sterkeste. Kjærligheten mellom mor og barn oppstår umiddelbart, som et bånd som forener to legemer og sjeler. En mors kjærlighet er ubetinget og evig.

Når vi sier at naturen er klok er båndet mellom mødre og deres barn en av de tingene vi refererer til.

En mors instinkt for å beskytte sott avkom begynner fra det øyeblikket hun vet at hun er gravid. I løpet av de neste ni månedene, selv om hun ennå ikke ser sitt barn, blir han eller hun den mest verdifulle tingen i verden.

Babyer har et bestemt overlevelsesinstinkt. De er født med en håndfull strategier eller “triks” som oppfordrer de voksne rundt dem til å beskytte og ta vare på dem. Dette er tilfellet med smilerefleksen.

Men forholdet mellom mor og barn er annerledes. Det går forbi babyens overlevelsesinstinkt.

Et sunt forhold, basert på ubetinget kjærlighet, hengivenhet og respekt, sørger for lykkelige barn.

Lykkelige barn blir lykkelige voksne

Mor og barn danner et bånd av tilknytning, bygger et forhold som vil påvirke dem begge mer enn nesten alle andre erfaringer i deres liv.

Et barns forhold til deres morsfigur er av vital betydning, og påvirker måten de forholder seg til andre gjennom hele livet.

Mødre tilbyr ubetinget kjærlighet, som ikke er avhengig av barnets omstendigheter eller egenskaper. Et barns forhold til moren begynner også fra et sted av kjærlighet. Det er ikke behov for en periode med kurtise.

en mors kjærlighet er ubetinget og evig

Vi trenger ikke å vinne vår mors kjærlighet. Dette gir oss en ekstra dose av selvfølelse, som kommer fra følelsen av å fortjene å bli elsket for hvem vi er, ikke hva vi gjør.

Men hvordan kan vi elske noen som vi ikke engang kjenner enda? Hvordan kan vi elske noen som er så liten? Fordi de er en del av oss, fyller et tomrom vi aldri visste eksisterte og overvelder oss med ømhet og skjørhet.

Når vi tar på oss morsrollen, avslører vi en ny del av oss selv. Vi er sterkere, i stand til å ofre alt for våre barn.

Som en biologisk mekanisme er dette båndet avgjørende. Babyer er ikke i stand til å overleve alene, og trenger en voksen til å mate, beskytte og ta vare på dem før de er i stand til å gå videre i livet på egen hånd.

Men går dette båndet lengre enn det? Det er forskning som peker på reelle endringer i hjernen til kvinner som har fått barn.

En mors kjærlighet er ubetinget og evig

mors kjærlighet er evig

Mytologi og religion gjør flere referanser til den ubetingede kjærligheten mellom mor og barn, og morskap generelt.

Dette gjelder Demeter, jordbruksgudinnen i gresk mytologi, som, etter at datteren Persefone er kidnappet, gir opphav til årstidens endring.

Eller jomfru Maria av katolsk doktrine, som blir gravid, selv om hun er jomfru, og ser at sønnen hennes dør på korset. Hun fortsetter å beseire djevelen selv, som ikke er i stand til å se direkte på henne.

I tusenvis av år har vi æret dette ubrytelige båndet for den styrken det gir til de som deler det.

“Mødre glemmer frivillig at navlestrengen blir kuttet ved fødselen”

– Vera Caspar –

Beskyttelsen vi får fra denne betingelsesløse kjærligheten, hjelper oss å vokse opp med et følelsesmessig sikkerhetsnett.

Vår mors kjærlighet opprettholder oss, akkurat slik vi er, uten å forandres, og hjelper oss med å komme videre med selvfølelse.


Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.


    • Bowlby, J. (1986). Vínculos afectivos: formación, desarrollo y pérdida. Madrid: Morata.
    • Bowlby, J. (1995). Teoría del apego. Lebovici, Weil-HalpernF.
    • Garrido-Rojas, L. (2006). Apego, emoción y regulación emocional. Implicaciones para la salud. Revista latinoamericana de psicología, 38(3), 493-507. https://www.redalyc.org/pdf/805/80538304.pdf
    • Marrone, M., Diamond, N., Juri, L., & Bleichmar, H. (2001). La teoría del apego: un enfoque actual. Madrid: Psimática.
    • Moneta, M. (2003). El Apego. Aspectos clínicos y psicobiológicos de la díada madre-hijo. Santiago: Cuatro Vientos

Denne teksten tilbys kun til informasjonsformål og erstatter ikke konsultasjon med en profesjonell. Ved tvil, konsulter din spesialist.