Å oppdra et barn alene: En vanskelig men fantastisk erfaring

Skrevet og verifisert av psykologen María Alejandra Castro Arbeláez.

Siste oppdatering: 11 april, 2018

Å oppdra et barn alene er ikke “the end of the world”. Det finnes mange fedre og mødre som ønsker dette, og velger å være alenemor eller alenefar. Andre derimot, tar utfordringen enten fordi de har blitt forlatt av partneren sin eller kanskje fordi de har mistet sin kjære.

Uansett så er det å oppdra et barn alene ikke enkelt, men det kan samtidig bli en av de beste erfaringene i livet ditt.

For ikke lenge siden, var det å få og oppdra et barn alene, betraktet som noe galt. I dag har dette endret seg. Det finnes de som velger dette, som ønsker en slik erfaring uten en partner og som ikke ønsker å dele foreldrerollen med andre. Dette er et personlig og helt lovlig valg som vi ser flere og flere tar nå til dags.

På den annen side og muligens i noe større omfang, er det også dem som er blitt forlatt av partneren. En partner som hadde lovet sin kjærlighet og sitt partnerskap for alltid, helt frem til graviditeten var et faktum. Når man står ansikt til ansikt med et slikt faktum, så er det bare de modige og de som forstår ansvaret og den hengivne kjærligheten dette innebærer, som vil forstå dette og ta dette ansvaret; ikke på grunn av forpliktelsen men på grunn av ønsket og lysten til å gjennomføre det.

Uansett, hensikten vår er ikke å dvele ved årsakene til at mor (og noen ganger far) må fylle begge rollene. I dag på “Du er Mamma” vil vi ta opp noen strategier som kan hjelpe deg i hverdagen. Disse tipsene kan også hjelpe deg til å bli sterkere, og til å faktisk leve, i det som kan være den beste perioden av livet ditt, helt ut.

Sannheten om å oppdra et barn alene

Sannheten om å oppdra et barn alene er enkel: Det er tøft. Enkelte vil se en modig kvinne, en mor som alltid smiler når hun bringer barnet til og fra og hit og dit. Men innvendig pågår det mye, mange tanker og følelser som hun reflekterer over.

Frykten av å ikke makte det er tilstede

En mor som oppdrar sitt barnet alene gir det beste av seg selv til babyen og barna. Hun er lykkelig når hun betrakter dem sovende fredfullt i sengen sin, men når hun selv går til sengs, kan hun våkne flere ganger med en klump i brystet.

• Angsten og frykten er der… og hva om jeg ikke klarer det? Hva vil skje dersom jeg mister jobben min denne måneden? Hva om jeg må be foreldrene mine om hjelp igjen? Hva om barnet mitt blir sykt igjen? Hva vil de si på jobb?
• Det er ganske vanlig med slike tanker. Det er ikke irrasjonell frykt, det er en virkelig frykt som enhver mor som oppdrar sine barn alene vil ha, mer enn en gang. Derimot vil det komme nye dager og hver dag oppnår du nye ting.

Å være mor og far på samme tid

Dette er en ganske vanlig feil mange alenemødre og alenefedre gjør når de må oppdra barnet sitt alene: nemlig at de tenker at de må fylle begge disse rollene på samme tid.

• Vi må være klar over en ganske enkel ting: vi er alt for barna våre. Det er ikke nødvendig å både fylle den klassiske farsrollen ved å jobbe, og samtidig være en mor som er hjemmeværende, varm og følsom. Vi må innse og akseptere at både menn og kvinner kan fylle begge disse rollene.
• Både menn og kvinner kan være fortrolige, rollemodeller, sette grenser, lære forskjellene på hva som er rett og galt, og samtidig være kjærlig overfor barna sine… de kan fylle alle roller, være alt.

Alenemødre tenger et sosialt liv også

En mor som oppdrar et barn alene, står i fare for å fokusere all oppmerksomheten, alle sansene, alle tankene og bekymringene sine på barnet, slik at hun glemmer seg selv.

• Vær forsiktig med dette, fordi hvis du ikke tenker på deg selv, hvis du ikke har korte øyeblikk hvor du kan slappe av og ha et sosialt liv, kan du ende opp med å utvikle en depresjon.
• La familien din hjelpe deg, sørg for at du kan slappe av innimellom, og si ja til hjelp.
• Skap deg et godt nettverk av venner, mennesker som kan gi deg emosjonell støtte og trøst, som du kan le sammen med, ha litt tid borte fra hverdagen med, og utveksle erfaringer med.

Ikke vær redd for å møte andre og nye mennesker også, eller potensielle partnere… Å være alenemor betyr ikke at du ikke kan være tilgjengelig for et nytt forhold. Du kan finne kjærlighet, hvis det er dette du ønsker.

Den fraværende farsfiguren og hvordan vi bør snakke med barna om det

Før eller senere vil barnet ditt spørre om den fraværende forelderen. For barnas skyld, og for deres sunne, emosjonelle utvikling, anbefales det ikke å skape verken et ensidig “hatefullt eller idealbilde” av denne figuren.

• Barn behøver ærlighet og fremfor alt emosjonell ro hvor hat og fundamentalistiske ideer ikke har utviklet seg ennå.
• Du må formidle modenhet og balanse og lære barnet at deres familie er et godt team og at dere to vil klare dere helt fint sammen.
• Alt i alt, å være aleneforelder er ikke enkelt med alle hverdagens utfordringer. Men båndet som du knytter med barnet ditt kan være helt fantastisk, og det bør du absolutt være stolt av, hver dag. Du gjør en utmerket jobb.