Hvordan oppleves verden for barn med autisme?

Barn med autisme kan få en utfordrende oppvekst, men om menneskene rundt dem viser dem forståelse, kan oppveksten deres forbedres betraktelig. 
Hvordan oppleves verden for barn med autisme?
María José Roldán

Skrevet og verifisert av psykopedagogen María José Roldán.

Siste oppdatering: 22 desember, 2022

Det er ikke lett å forestille seg hvordan andre mennesker opplever verden. Dette er ekstra vanskelig når det dreier seg om barn med autisme. Hvordan er det egentlig å være et barn med autisme? Hvordan oppfatter de omgivelsene sine? Hva føler de, og hva tenker de?

Ingen kan vite akkurat hvordan en annen person har det, men det er vel verdt et forsøk. Ved å lære oss hvordan verden oppleves for et barn med autisme, kan vi forstå dem bedre.

Sensorisk stimuli

Barn med autisme møter mange utfordringer hver eneste dag. Hverdagen deres er krevende i seg selv, men i tillegg kan samfunnets oppfatning av dem gjøre situasjonen enda vanskeligere. Dessverre er det ofte slik at andre mennesker ikke aner hvordan verdenen fortoner seg for disse barna.

En situasjon som kan være helt normal for deg, som for eksempel å gå på kjøpesenteret, kan være veldig stressende og skremmende for et barn med autisme.

Autister er veldig sensitive ovenfor alle inntrykk de får fra omgivelsene sine. Når de bombarderes av sanseinntrykk, kan de føle seg forvirret, overveldet og stresset.

Det er viktig å forstå at når barn med autisme har et raserianfall, er det en god grunn til dette. Barnet gjør ikke dette for å få oppmerksomhet. Det har skjedd et eller annet som de rett og slett ikke klarer å takle.

Hvordan oppleves verden for barn med autisme?

Den britiske organisasjonen, National Autistic Society oppsummerer dette med kampanjen: “For mye informasjon”. Deres formål er å skape en større forståelse for autister ved å vise hvordan verden oppleves for dem.

Når et barn med autisme blir overstimulert med sanseinntrykk, kan han eller hun bryte sammen.

The National Autistic Society vil skape en bevisstgjøring om hvordan barn og voksne med autisme opplever verdenen for å unngå situasjoner der for eksempel en person med autisme blir bedt om å forlate offentlige områder pga. oppførselen deres.

Mange mennesker med autisme og familiene deres føler seg misforstått og isolert av samfunnet.

Mange personer med autisme føler seg misforstått og isolert av samfunnet

Hjernen til en person med autisme er satt sammen på en annen måte. Dette kan gjøre at vanlige hverdagssituasjoner kan føles kaotiske. Alle sansene fyres opp samtidig for å forstå all informasjonen de bombarderes med. Dette kan gi opphav til mye stress og engstelse.

Det er på tide at samfunnet blir klar over hvordan barn med autisme oppfatter verdenen. Denne forståelsen kan bidra til å sette en stopper for isolasjonen som mange mennesker med autisme føler.

For et barn med autisme er det veldig krevende å være på steder fulle av mennesker, lyder, lys, lukter og farger. Den korte videosnutten nedenfor vil gjøre det enklere for deg å forstå hvordan dette føles.

Barn med autisme bør ikke bombarderes av sanseinntrykk

Hvordan bør vi reagere?

Det er også viktig at vi vet hvordan vi skal reagere når personer med autisme utviser “upassende” oppførsel pga. sensorisk overstimulering.

Barn med autisme er en del av samfunnet vårt, og vi er alle ansvarlige for å passe på at de ikke føler seg utrygge og ukomfortable. Dette kan du bidra til ved å blant annet gjøre følgende:

  • Gi barnet tid til å bearbeide informasjon.
  • Vi må ikke flokke oss rundt dem. Hvis de får et anfall, bør vi gi dem rom og ro.
  • Vis respekt. Ikke vær dømmende mot barnet eller familien til barnet.
  • La familien gi barnet et rolig og beskyttende rom slik at barnet kan roe seg ned.
  • Tenk: Hvordan ville du likt å bli behandlet om du selv holdt på å bryte sammen?
  • Føl empati, ikke kritiser.

Som videoen sier på slutten: “Jeg er ikke slem, jeg er autistisk, og jeg får bare for mye informasjon.”

Ikke gå glipp av denne videoen, og når du har sett den, kan du reflektere over hvordan det føltes å se den. Oppdag hvordan det kan være for et barn med autisme å gå på kjøpesenteret:


Alle siterte kilder ble grundig gjennomgått av teamet vårt for å sikre deres kvalitet, pålitelighet, aktualitet og validitet. Bibliografien i denne artikkelen ble betraktet som pålitelig og av akademisk eller vitenskapelig nøyaktighet.


  • Álvarez, I., & Arroyo Ignacio, C. (2016). Bases genéticas del autismo. Acta Pediátrica de México. https://doi.org/10.18233/apm31no1pp22-28
  • Assumpção Jr, F. B., & Pimentel, A. C. M. (2000). Autismo infantil. Brazilian Journal of Psychiatry, 22, 37-39. http://www.scielo.br/scielo.php?pid=S1516-44462000000600010&script=sci_arttext&tlng=pt
  • Cuxart i Fina, F. (2000). El Autismo : aspectos descriptivos y terapéuticos. Aljibe.
  • Ritvo ER, Ornitz EM. (1976). Autism: diagnosis, current research and management. New York: Spectrum.
  • Rivière, A. (2001). Autismo. Orientaciones para la intervención educativa. Madrid: Trotta. SA Cómo potenciar la comunicación en el alumnado con trastorno del espectro autista.

Denne teksten tilbys kun til informasjonsformål og erstatter ikke konsultasjon med en profesjonell. Ved tvil, konsulter din spesialist.